You are currently browsing the category archive for the ‘Hverdag’ category.
Nå er det jammen lenge siden jeg har fått skrevet her. Ikke bare bare når PC’n bestemmer seg for å ta ferie.
Det har samlet seg opp litt videoer og bilder siden mars så jeg får legge ut de jeg har lovet i dette innlegget 🙂
KOS DERE!
Thea har hatt besøk av broren sin Simon så vi filmet de to litt i lek:
Dipzi leker i hagen med familien min:
Thea leker i hagen og viser triks med mine nieser:
Vi har også gått godis spor i skogen. Gikk med de hver sin gang så de skulle få litt «alene tid» med meg 🙂 Fikk desverre ikke filmet Dipzi for jeg hadde ikke mer minne på fotoapparatet, men bilder ble det av henne da 🙂
Dipzi går spor
Vakre jenta 🙂
Thea går spor:
Thea går spor
Gjørme er ogsåå veeeeldig morro 🙂
Kommer sterkere tilbake, men nå er det sent på natt så nå får jeg finne «loppe kassa» 🙂
Hilsen jentene på Kjellegård:
Sofa kos 🙂
Forrige uke var jeg og «gubben» i Stuttgart i Tyskland for at han skulle få gå på Porsche og mercedes museet m.m. Hans bursdag-/julegave fra meg og barna. Jeg fikk som ledsager den bonusen at jeg kunne shoppe i Königestrasse en fler kilometer lang shopping gå gate med butikker i fler etasjer! Needless to say: Heaven! Hehe 😉 Ble jo til at jeg kjøpte klær til barna de, men morro var det lell.
Som hundegal ble det jo til at jeg la merke til de firbente som var der i byen også. Jeg så kun én… jeg kan ikke kalle den uoppdragen, men den dro litt i båndet og var litt små vill. Ellers var samtlige hunder i den byen utrolig veloppdragne! Det var kanskje derfor de fikk lov å gå der de gjorde også og de som var rabagaster sto i en hage et sted :S Uansett, de gikk så pent ved eierene side og det som overrasket meg mest var at de fikk lov til å være med inn overalt (unntatt matbutikker og restauranter)! Skulle jeg flyttet hadde Stuttgart være et meget aktuelt sted å flytte til 🙂 Ingen så ut til å bry seg om hundene gikk inntil de. Her går de fleste store ringer rundt en ekvipasje kommer spaserende, som om disse skulle bære på en pest eller noe.
Jeg husker spesielt godt en liten dame som kom gående med sine to hunder en morgen. To digre Schæfere! De gikk i slakk line ved sin matmor og var så oppmerksomme på hverandres lille vink at det så ut som de var én stor hund der de nærmest fløt av sted bortover gaten. DET var for meg et fantastisk stort syn. Så motiverende! Så flink hun var til å vise at de gjorde rett, å så fornøyde hundene virket *sukk*. Sånn skal jeg få det også! 🙂
Om storby ferie er noe som vurderes kan jeg anbefale Stuttgart i allefall. Har man en bil interessert i familien, er dette i allefall en by man MÅ besøke. Den har også et digert Zoo hvor man fint kan somle bort en dag i. Königestrasse for de som vil handle, Planetarium for den astrologi interesserte, konserthaller osv osv. Det er ikke noe problem å bruke en uke eller mer der og vi har allerede bestemt oss for at vi skal tilbake 🙂
Stuttgart - Slotsplats
For en kveld! Svigermor skulle ta inn hundene som hadde vært ute å luftet seg litt da Dipzi finner ut at hun skal stikke til skogs – Thea etter. Da Dipzi returnerte uten Thea, begynte vi å bli virkelig urolige. Liten valp alene i en mørk skog, mange minusgrader og mange farer er ikke noe man ønsker 😦 I allefall ikke i denne skogen hvor vi vet det er mange gauper. Vi har mistet en katt til en av de. Vi lette og ropte, men ikke et syn eller lyd av valpen. Jeg har ikke følt meg så liten og hjelpesløs siden jentungen forsvant for meg på et kjøpesenter. Grusom følelse. Så mye som kværner i hodet der man går. Henger hun fast? Har hun blitt påkjørt på veien? Har noe tatt henne? Er hun skadet? Fryser? Hva med Glomma elvenlike ved? Hadde hun vært voksen hadde jeg kanskje tatt det litt mer med ro for da har de litt mer vett i skallen, men når de er så små er det mye som er ulært.
Lars hadde hørt på ropene mine gjennom skogen at jeg ikke hadde det helt bra der jeg gikk. Det stemte. Hadde mest lyst til å gråte så redd som jeg var. Svigermor hadde det heller ikke godt stakkar. Skyldfølelse er ikke en hyggelig ting å kjenne på. Vi hadde folk på veiene med bil, fler i skogen og folk hjemme som rope og lette. Når jeg syntes det hadde gått for lang tid satte jeg nesen hjem til gården for å finne telefonnumeret til Norske Redningshunder. Jeg vet at de bruker slike tilfeller som trening og jeg måtte jo prøve noe. Status på Facebook var også noe jeg tenkte jeg skulle benytte for å få folk hit for å hjelpe. Jeg så for meg en natt i uvisshet og engstelse da svigermor går ut å roper mer. Så hører jeg «Der kommer hun!». Enorm lettelse!
Thea bykser inn i stua, full av isklumper og så våt stakkar. Hun hadde jo på dekkenet da så hun var i allefall tørr over ryggen. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte 🙂 Hun drakk som en foss og gikk å la seg på varmekablene på kjøkknet og der ble hun 🙂 Hun har sovet siden.
Henger litt etter med oppdatering fra ukene som har vært:
På utstillinga ble vi 5/5 fordi dommeren mente jeg mått klippe og nappe Thea. Dette er jeg ikke enig i siden jeg har lært at ikke skal røre pelsen med saks og napping før de er mellom 7 og 9 mnd, men det er jo så. Jeg velger å vente å heller få dårlig premiering valpeshow og forhåpentligvis tjene mer i lengden på dette. Gubben og ungene hang med også så det var jo kjempe koselig. Hadde en riktig fin dag hvor vi fikk handlet litt julegaver også spise vi på Egon 🙂
Kritikken:
«Wellboned, stiredy puppy, need more attention to coat and training, pleasing head»
Ellers så var Anders Hellgren kvelden en kveld jeg sent vil glemme! Den mannen er hundeverdenens stand-up komiker! Jeg lo så fælt at jeg var helt kjørt. Gunnar Eri har fortalt hva vi opplevde på en så fin måte at jeg legger ut link til der her: http://www.nphk.org/
Anders Hallgren sin tolkning av en hund som sier "Hva mener du??"
Dipzi skal inn å operere rundt øynene igjen neste uke. Håper det er siste runde nå altså 😦 Dette betyr at vi må utsette vg kurset litt, men sånn får det bare bli.
Hoi for et par uker det har vært! Jeg er helt pumpa og i morra er det utstilling igjen. Henter litt energi fra et eller annet sted tydeligvis for dette er jo super spennende! Kvelden har gått med til forberedelser av Thea og photoshoot. Gubben har tredt frem som «dommer» og medhjelper i stell 🙂 Nå ligger hun å sover ved siden av meg og ser så yndig ut *sukk* Jobber hun like bra i morra under alt maset jubler jeg! Jeg ser på dette som trening og det går som det går, men det hadde vært morro med en premie da 🙂
Denne uken fikk hun være hjemme «alene» tre timer og et herlig syn møtte meg da jeg kom hjem fra jobb, hehe. Hun hadde funnet posen med høy som vi hadde glemt på gulvet og her er resultatet:
"Har jeg ikke vært flink mamma?"
Dipzi har begynt på Videre gående kurs. Vi holdt på å fryse i hjel, men kom oss da igjennom kurset. Vi har en del å jobbe med, men det var jo hele poenget med kurset – det å vite hvor vi står for så å jobbe mot målet.
Ellers så rundet jeg det store tre-null tallet på tirsdag og det var hardt skal jeg si deg, hehe. Det satt langt inne helt til dagen var der, da innså jeg at dette er det bare å henge med på for det er ikke noe man får stoppet uansett eller hva? Livet er forhåpentlig laaangt enda og 30 år er igrunn ingenting.
Her er bildene vi tok av Thea i kveld (Vi må øve mer på å stille oss opp gitt) :
Da er det på tide å finne senga 🙂 Wish us luck!
En liten hyllest til Thea som har gjort så mye for så mange allerede:
Sangen er Lady Antebellum med Never Alone. Det er orginal versjonen til den Sissel Kyrkjebø har gitt ut nå som heter Velkommen hjem og det er jo nettopp det vi ønsker å få frem 🙂 Thea er kommet hjem og hun er omringet av våre ønsker om at alt går henne vel og at vi er der for å støtte henne når hun møter det ukjente. I know… Jeg er nok en gal sentimental person 😉
Dagene flyr så fort at jeg føler at jeg henger etter som et slips… Mye å henge fingrene i, med det er jo igrunn en bra ting. Søndag var det Halloween og Thea fikk se et par utkledde barn. Litt skumle, men alt kan takles om fortjenesten (les: pølsebiter) er god nok hehe. Super trening i allefall!
Ellers så er godt som hele tanngarden i fronten løs så det er nok litt ømt nå tenker jeg, så dra lek er liksom ikke det helt store om dagen.
I går var vi på valpekurs igjen. Jobber med kontakten, men hun er bare valpen så vi tar det litt om litt. Hun har sitt og dekk inne og nå øver vi på å gå pent i bånd og stå pent til utstillinga. Ellers kan hun apport med avlevering i hånd, sitte bamse, rull rundt og hun kan vinke med labben på kommando og tegn, så at hun er smart er det ingen tvil om 🙂 Det neste som står for tur nå er «legge hodet i fang/kneet» og å trene mer på innkalling.
Ellers så fikk vi en telefon i dag fra Kommunens Fysioterapi og rehabiliterings enhet og de ville gjerne at Thea, Dipzi og jeg skulle komme å møte en skadet ung jente (NN) som trenger litt motivasjon og trening for å komme tilbake til hverdagen. Dette stiller vi opp på med glede, spenning og entusiasme. Valpen og jeg skal dit i morra å hilse på jenta og legge en plan for henne og hundene sammen med fysioterapauten. Thea er jo bare for babyen å regne, men hun trenger å komme ut i miljøet nå. Dipzi skal også brukes når NN er klar for STORE hunder, hehe. Da skal NN få børste osv for å få trenet armen sin. Det blir jo bare masse kos, godbiter, stell og lek, men bak alt dette ligger det mye mer motorisk trening enn de tre kan ane 😉 Dette blir utrolig spennende å ta del i! Å så håper jeg vi kan være til nytte og glede for de som trenger oss i fremtiden også. Er veldig rørende og rart å tenke på at uansett utfallet av treningen er Thea og Dipzi en del av livet hennes fra i morgen av og kommer antageligvis til å følge henne i minnet resten av livet.
Da jeg kom hjem fra møtet med fysioterapauten gikk jeg i posten med Thea og der lå jammen treningsvestene å ventet på oss som på bestilling 🙂 Skjebnen? Den satt som støpt på Dipzi og til Thea er den hakket for stor, men så bestilte jeg jo til voksen Cocker å da så den passer nok før vi aner ordet av det…
Klar til jobb i ny vest
"Jeg jobber"
Sitte bamse
"MÅ jeg posere, matmor?"
Dronningen nyter morgen sola... før regnværet satte inn
Nå føler jeg for å strekke meg rett ut på sofa’n og ikke gjøre noe mer.
Sto opp ti på seks i dag for å rekke til Lillestrøm og NKK sn konferanse «Hund & Samfunn». Merker når man er tidlig oppe så jeg bøttet innpå kaffe i dag. Mye var interessant og mye ikke, men sånn er det jo ofte. Ikke alt som taler til èn 🙂
Det osm imponerte meg mest var Tollerne og se en toll hund i aksjon. Nesten så jeg lurer på å melde meg som fôrvært neste gang jeg skal ha hund for å støtte opp. Av 20 personer på senen traff hunden blink og markerte på de to som sto med masse sedler på seg.
En tollhund i aksjon
Ellers var det hyggelig å treffe Ida fra NODAT. Håper virkelig jeg kan få være med videre å følge denne organisasjonen å se den ta mer og mer form. Dette er virkelig en god sak!
I kveld har Thea og jeg vært på valpekurs og vi øvde litt til utstillingen, kontakt m.m. Hun kommer seg og ting begynner så smått å falle på plass…
Vi kom i avisen å gitt 🙂 Vet ikke helt om jeg gidder å skrive alt som sto der, men i korte trekk at vi gikk for Tv aksjonen og at hundene var meldt på også.
Bildet fra avisen etter at vi gikk for flyktninghjelpen
Nå er jeg pumpa og skal legge meg under teppet å se på «dumme boksen» til leggetid…
I dag har vi tatt bena fatt og gått til inntekt for Flyktninghjelpen som er årets TV-aksjon. Hundene var også påmeldte og gikk for en god sak. Nå håper jeg mange mennesker kan få hjelp – spesielt barn. Vi fikk også gå gjennom tunellen og se den nye brua på E18. En historisk dag for lille Askim. Dipzi og Thea ble til og med intervjuet av lokalavisen 🙂 Dvs. det var vi som ble intervjuet for på vegne av de da selvfølgelig hehe. De var kjempe flinke og oppførte seg eksemplarisk begge to i hele dag – stolt! Hjemturen fikk Thea lov til å sitte i kurven under vogna, men det var litt trangt så vi la henne på fellen under teppe i vogna og der sloknet hun fort gitt. Mange inntrykk for en liten hund. Dipzi sjarmerte mange i senk og de lurte fælt på om hun var like snill som Båtsmann hehe. Da vi kom hjem ble det vaffel fest og Får i Kålen satt på ovnen. En fantastisk dag, nå skal vi alle kose oss med god samvittighet resten av kvelden. Hundene snorker høyt under trappa og våkner nok ikke før senkvelden tenker jeg.
I morgen er det endelig tid for konferanse dag med Hund & Samfunn. Gleder meg skikkelig! Skal også møte Ida fra NODAT der å bistå på standen i pausene. Blir artig å endelig møte henne 🙂
Klare for start
Thea og "Bestemor" er numererte og klare
Dipzi og jeg er også klare 🙂
Gå pause for lille Thea
Inne i tunellen
Full fres på Thea
Filme må man jo - hihi
Pompel & Pilt
Noen som kan se Thea? 🙂 "Where's Wally?"
Sliiiiten valp ligger godt i vogna og sover
ZZZZZZZZZZZZ
Vaffel fest 🙂
Får I Kålen er klar i gryta - nå er det bare å vente...
Her går det i ett om dagene. Thea går på valpekurs to dager i uka og forrige gang trente vi på kontakt. Hun stod der så søt til slutt å så på meg med to øyne som kunne smeltet et isberg hehe. Vi øvde også på en slutt kommando. Det finnes fler måter å trene inn den på, men jeg brukte den vi en gang brukte på Dipzi. Jeg la en godbit på bakken, viste den til Thea å la hånden min over. Hun begynte å krafse, bite og slå for å få tak i den (som forventet), jeg sa «slutt» og hun ga seg og fikk så godbiten. Etter fire øvelser skulle jeg prøve en gang til. Gjorde som før, men denne gangen bare satte hun seg ned og ventet som for å tenke «Jeg fikk den jo når jeg sluttet de andre gangene, så om jeg nå sitter her pent uten å gjøre noe får jeg den nok . Det var vel det hun ville – ikke sant?» Hehe, øvelsen gikk ikke helt som tenkt gitt 🙂 Poenget var at hun skulle prøve for så å slutte på kommando. Her må jeg legge hodet i blødt å finne på noe nytt gitt 🙂 SMART DOG!
Filmet Thea når hun lekte med løvene dagen vi ble med for å hente Simon:
Fredag kom det snø her. Ble ikke rent lite deprimert, men det snudde Thea på. Jeg filmet Thea sitt første møtet med snøen. Hun var jammen ikke sikker på hva dette stoffet på bakken var eller om man skulle tørre å tråkke på det i starten gitt 🙂
I går fikk hun seg et rumpebad etter å ha klart å sette seg i møkk. Julie og jeg fant ut at når vi først var i gang kunne vi like så godt gå over henne litt. Vi barberte, klippet og børstet . Vi synes hun ble riktig så fin.
I morgen skal vi gå i historiens eneste trimløp over den nye brua på den nye E18. Thea og Dipzi er selvfølgelig meldt på å skal gå for årets TV aksjon som i år går til Flyktninghjelpen. Da bidrar de til å hjelpe mange som trenger det å kanskje det viktigste og mest sårbare av de alle BARNA.
De er så vidt jeg vet de eneste to hundene som er påmeldte, men så er det kanskje ikke alle som er gale nok til å melde på hundene sine heller da 🙂 Som fremtidige terapihunder (forhåpentligvis) synes jeg det er rett og rimlig at de skal få være med der også. (Thea har muligheten til å ligge på fanget til minsten i vogna om hun skulle bli sliten).
Ble med du å. Om du ikke kan gå her så kommer det nok bøssebærere der du er. La oss hjelpe de uskyldige sammen, to som firbente.
Her er videoen til Flyktninghjelpen med og av Sivert Høyem:
I går var Thea og jeg på valpekurs. Desverre var det så mørkt på plassen at fler av øvelsene var nærmest umulige å utføre. Må nesten si at jeg ikke fikk det grann utbytte av denne kurskvelden, men dette er ikke instruktøren eller hundeskolen sin feil. De driver med noe arbeid på plassen der og de er forferdelig trege så lysene lar vent på seg. Er det like mørk til mandag kommer jeg til å forlange at vi flytter oss til et sted det er lys så lenge, ellers er det lite poeng å gå der for min del 😦 Jeg vet jo hvordan øvelsene skal utføres, men jeg vil jobbe med Thea under forstyrrelser så jeg håper det ordner seg.
Jeg jobber en del denne uken så Thea har vært med «pappa» på jobb 🙂 I dag har vi vært hos min mor og far på kvelden. Thea syntes det var spennende og undersøkte hele huset fra hjøre til hjørne. Og som flaks var fikk hun litt godbiter av «bestemor». Etter det fotfulgte hun mamma resten av tiden hihi. Mens vi var der tok jeg henne i lenke og gikk en liten tur. Var så mange spennende lukter der a gitt! Vi øvde litt på å gå pent i bånd, men jeg droppet det raskt da jeg ikke hadde noen godbiter å tilby henne, noe jeg synes er viktig ved innlæring av en liten tass. Vi gikk forbi fotballbanen og Thea så ut til å veldig gjerne ville være med barna på treningen deres. Hun stod parat til å spurte inn om hun hadde fått lov hehe. Når hun slappet av fikk hun ros og hun så ut til å lære at det å slappe av lønnet seg. Jeg skal tilbake dit for det var en kjempefin anledning til å trene passivitet. Jeg ser fortsatt etter en anledning til å ta toget med Thea, men nå er det så mye omgjøringer og omplasseringer på jobben at jeg får hive meg på alle vaktene jeg får 🙂 Money money money… Uten de kommer man ikke så langt desverre. Ting ordner seg nok for snille jenter.
Thea med pappa på jobb. Lars snakker med en kunde på tlf og Thea nyter å bli klødd på magen imens 🙂
Kjellegaard's Blogg 
