You are currently browsing the category archive for the ‘Uncategorized’ category.
Nå klarte jeg å la det gå litt tid igjen før jeg tok tak i bloggen igjen gitt… Sommeren har jeg tilbrakt mye på camipingen, men har jo selvfølgelig også jobbet da. Jobbing ble det ikke så mye desverre da jeg fikk betennelse i kneet som gjør mer og mer vondt 😦 Det har også satt en demper på hundetrening og aktiviteter. Når man ikke får time til MR før i oktober så får man bare forsøke å gjøre det beste ut av det. Nok syting…
Mine skavanker ble så ubetydelige den 22 juli 2011. Nå er det straks en måned etter massakeren på Utøya, men media sørger for at vi blir pumpet med påminnelser om det grusomme som skjedde. Jeg mener IKKE at dette skal bli «glemt», men jeg tror vi alle trenger en pause nå til å tenke og fordøye og kanskje prøve på et eller annet vis å forstå bitte litt av det som har hendt 😦 Uff, blir trist bare tanken på grusomhetene. Ikke lett å få hodet rundt hvordan en mann kan ta livet av så mange barn og unge i kaldt blod. Alt jeg håper nå er at han får hjelp til å koble hodet på rett plass igjen, og at pårørte får den hjelpen de trenger.
22 juli 2011
Den 22 juli har min eldste sønn også bursdag (13 års dagen glemmer han aldri) så han fikk ta med seg tre venner og så dro til campingen. Anneli (Thea sin oppdretter) og jeg hadde avtalt at hun skulle komme en tur å hilse på 🙂 Strömstad er nesten halvveis for oss begge. Thea lå i buret sitt og snork sov etter en tur da Anneli kom, Thea ble skikkelig glad for å se henne. Hun er en glad hund, men det så nesten ut som om hun ble ekstra glad da hun traff igjen sin forrige matmor. Vi brukte to timer på å stelle Thea og hun ble kjempe fin! Jeg er så glad for at Anneli synes så mye om henne også. Thea sin søster Rosie og mamma Maja var også med og vi gikk en liten tur og så gikk vi tre spor i skogen, noe Thea var laget for å gjøre 🙂 Skal helt klart gå mer spor på både Thea og Dipzi, men må ta det litt på sparket dag for dag å se hvordan kneet er :S
Her er noen bilder fra Campingturen:
Gjensynsglede 🙂
Susser deles ut i massevis 🙂
Her stelles det
Vakre Cockeren min ❤
Sitte bamse til ære for Anneli 🙂
Litt mat etter hardt arbeid
Thea sover på fanget mitt etter en laaang dag
- Koooser seg på campingen 🙂
Koser med matfar
Ellers har jeg fått en hobby til: Tupperware! 🙂 Utrolig moro. Om noen vil ha en demo eller bestille noe så send meg en mail 😉 Masse kule vertinnegaver fremover.
Reseptfritak – bendelormbehandling av hund og katt
Statens legemiddelverk har gitt unntak fra krav om resept på minste pakning Droncit vet 50 mg tabletter. Droncit vet tabletter inneholder prazikvantel som har effekt mot revens dvergbendelorm, Echinococcus multilocularis, hos hund og katt.
Revens dvergbendelorm er hittil ikke påvist på det norske fastland, men er nå for første gang påvist på rev i Sverige. Mennesker kan smittes, enten ved direkte kontakt med hund og katt eller ved inntak av for eksempel sopp og bær fra områder der parasitten finnes. Mennesker som smittes kan i verste fall utvikle svært alvorlig og livstruende sykdom. Bendelormen er ufarlig for hunder og katter.
For å hindre at parasitten spres til Norge innførte Landbruks- og matdepartementet 11.mars 2011 krav om at alle hunder og katter som innføres fra Sverige skal behandles mot revens dvergbendelorm før de kommer til Norge.
Les mer på Mattilsynets hjemmesider HER.
Legemiddelverket har som en følge av den nye situasjonen fra 14.03.11 gitt et midlertidig unntak fra krav om resept på minste pakning Droncit vet tabletter 50 mg til hund og katt.
Les hele saken på Legemiddelverkets nettsider HER.
(Kopiert fra NKK sine sider)
Nå er det riktignok fire uker til dagen han gikk bort i dag, men jeg får ikke skrevet innlegg på siden den dagen så jeg tar det nå til ære for en av verdens… om ikke VERDENS mest lojale hund gjennom tidene, Hachikõ.
En professor i Tokyo skaffet seg en Akita valp som fikk navnet Hachiko – Hachi som er nummeret 8 fordi han var nummer 8 i kullet og Kõ som betyr prins eller hertug. De to ble nært knyttet til hverandre og hver dag til nøyaktig samme klokkeslett satt Hatchiko utenfor togstasjonen og ventet på at professoren skulle komme hjem fra jobb. Da Hachiko var ett år, døde professoren av hjerneslag på jobben og kom aldri tilbake til hunden som satt å ventet så trofast på jernbanestasjonen. Hachi ble forsøkt omplassert, men stakk av hele tiden og dro hjem til huset han hadde delt med sin beste venn. Tilslutt innså han at professoren ikke kom til å returnere og dro til jernbane stasjonen å satte seg på samme plass til nøyaktig samme tid (da toget professoren brukte å ankomme stasjonen) HVER eneste dag og ble der til siste tog var ankommet stasjonen! Dette gjorde Hachiko hver dag de neste 9 årene før han ble funnet død i en gate i Tokyo 8 mars 1935. Det er blitt satt opp en statue av Hachiko på plassen han brukte å vente som en påminnelse om lojalitet (han deltok selv på avdukningen en april dag i 1934 🙂 ) Den 8 mars hvert år samles hundrevis av folk seg der for å ære ham og hans lojalitet mot sin venn.
Den sanne historien om han er verdenskjent og det er laget flere filmer og skrevet fler bøker om ham. Skal du se en sann film om lojalitet bør du se Hachiko – a dog’s story. Den er ikke 100% lojal til historien, men det legger de ikke sjul på heller – den er tilpasset nåtid og USA) Se film traileren i bånn av innlegget. Denne Anbefales!
Jeg så denne med Dipzi, min store bamse hund, i armene og jeg kan love deg at den rører ved noe langt inne i hjertet ditt!
Hachikõ
Har vært stille fra oss en stund nå, men nå har roen senket seg bittelitt så da får jeg begynne å skrive litt igjen.
Pelsen til Thea var blitt lang og hår datt i øynene så nå fant jeg ut at det var på tide å fikse litt på dette. Jeg må jo ærlig innrømme at jeg synes det er skummelt å skulle stelle så mye på en gang tross super veiledning fra oppdretter, så jeg fant ut at jeg fikk kalle inn forsterkninger. Jeg tok med Thea til litt pelsstell hos Kari Haave som driver Dogville hundesalong i Oslo. Hun er super hyggelig og har masse gode råd å komme med. Kan anbefale en tur dit på det varmeste!
"Før" bildet
"Etter" bildet
Synes hun ble så voksen
Dipzi har fått stell av meg og ser litt bedre ut nå. Vel, akkurat nå ser hun ut som en skapp-infisert rev i pelsen for hun feller igjen, men hun ble mye bedre med noen børste tak så nå håper jeg røyteperioden snart er over for denne gang. Det klør nok noe helt forferdelig.
Ellers har jeg brukt litt av kvelden på å øve inn «rygge» med Thea. Hun er så skarp og tok dette på under 5 minutter 🙂 Vesla klarte ikke å løpe i den dype snøen så hun og Dipzi har fått turer hver for seg i dag. Ser ut til at Dipzi har forstått at veien er glatt også for hun går som en gammel dame med rulator hihi…
Cocker Spaniel boken som Kari Haave har skrevet er et must for alle Cocker eiere
Måtte jo lage en til han også. Har tenkt på det så lenge at nå var det på høy tid.
Savner han sårt. Mot slutten av videoen vises hans siste dag. Om noen er sarte og ikke vil se ham i kista si så anbefaler jeg at de slutter litt før. Han ligger der så pent å sover. Jeg følte at dette var en del av det hele og valgte derfor å ta dette med…
Sanger er Secret Garden sin Thank You sunget av Peter Jöback. Den betyr mye for meg som dere kanskje har lest i innlegget om Robin den 10 oktober. Den sier igrunn alt jeg ønsker å si til han.
Må hylle den største av mine to firbente undre også da 😉
Fantastisk er hun (heeelt objektivt sett altså….) Sanger er som sikkert mange vet Secret Garden sin You raise me up 🙂 Hun er der når jeg trenger henne.. uansett, derfor falt valget på denne sangen.
En liten hyllest til Thea som har gjort så mye for så mange allerede:
Sangen er Lady Antebellum med Never Alone. Det er orginal versjonen til den Sissel Kyrkjebø har gitt ut nå som heter Velkommen hjem og det er jo nettopp det vi ønsker å få frem 🙂 Thea er kommet hjem og hun er omringet av våre ønsker om at alt går henne vel og at vi er der for å støtte henne når hun møter det ukjente. I know… Jeg er nok en gal sentimental person 😉
Her går det i ett om dagene. Thea går på valpekurs to dager i uka og forrige gang trente vi på kontakt. Hun stod der så søt til slutt å så på meg med to øyne som kunne smeltet et isberg hehe. Vi øvde også på en slutt kommando. Det finnes fler måter å trene inn den på, men jeg brukte den vi en gang brukte på Dipzi. Jeg la en godbit på bakken, viste den til Thea å la hånden min over. Hun begynte å krafse, bite og slå for å få tak i den (som forventet), jeg sa «slutt» og hun ga seg og fikk så godbiten. Etter fire øvelser skulle jeg prøve en gang til. Gjorde som før, men denne gangen bare satte hun seg ned og ventet som for å tenke «Jeg fikk den jo når jeg sluttet de andre gangene, så om jeg nå sitter her pent uten å gjøre noe får jeg den nok . Det var vel det hun ville – ikke sant?» Hehe, øvelsen gikk ikke helt som tenkt gitt 🙂 Poenget var at hun skulle prøve for så å slutte på kommando. Her må jeg legge hodet i blødt å finne på noe nytt gitt 🙂 SMART DOG!
Filmet Thea når hun lekte med løvene dagen vi ble med for å hente Simon:
Fredag kom det snø her. Ble ikke rent lite deprimert, men det snudde Thea på. Jeg filmet Thea sitt første møtet med snøen. Hun var jammen ikke sikker på hva dette stoffet på bakken var eller om man skulle tørre å tråkke på det i starten gitt 🙂
I går fikk hun seg et rumpebad etter å ha klart å sette seg i møkk. Julie og jeg fant ut at når vi først var i gang kunne vi like så godt gå over henne litt. Vi barberte, klippet og børstet . Vi synes hun ble riktig så fin.
I morgen skal vi gå i historiens eneste trimløp over den nye brua på den nye E18. Thea og Dipzi er selvfølgelig meldt på å skal gå for årets TV aksjon som i år går til Flyktninghjelpen. Da bidrar de til å hjelpe mange som trenger det å kanskje det viktigste og mest sårbare av de alle BARNA.
De er så vidt jeg vet de eneste to hundene som er påmeldte, men så er det kanskje ikke alle som er gale nok til å melde på hundene sine heller da 🙂 Som fremtidige terapihunder (forhåpentligvis) synes jeg det er rett og rimlig at de skal få være med der også. (Thea har muligheten til å ligge på fanget til minsten i vogna om hun skulle bli sliten).
Ble med du å. Om du ikke kan gå her så kommer det nok bøssebærere der du er. La oss hjelpe de uskyldige sammen, to som firbente.
Her er videoen til Flyktninghjelpen med og av Sivert Høyem:
Ting har gått stille for seg i helgen. Ikke så mye man kan finne på med en liten tass i hus som ikke er helt i slaget, men rydde litt kan man 🙂 Thea har hjulpet meg med å rydde ut det jeg har kastet inn i søppelsekken og stikki av med kosten til kostebrettet. Snill er hun, hehe.
Noen av tanteungene mine har vært på besøk her i dag og eldste jenta har vært her å kosa med Thea og leket litt med henne. De er skikkelige kompiser 🙂
Ellers har det ikke hendt så mye i helgen, men det tar vi nok igjen i uka kjenner jeg hverdags familielivet rett. Dipzi og jeg skal på siste kurskveld i morgen. Litt vemodig, men det kommer jo fler kurs da 🙂 Er så hyggelig gjeng på kurset så det er synd ikke alle skal bli med videre men sånn er det jo. Onsdag skal vi til Anneli i Sverige å hilse på. Jeg gleder meg! Skal bli morro å se hvordan søskene har vokst. Jeg kommer jo med en litt mer ullen hund da, men jeg skal få en liten opplæring av Anneli i klipp når vi først er der. Neste uke begynner Thea på kurs. Skal bli artig å se hva hun synes om det 🙂
En skikkelig søppel hund 🙂
Jeg kastet ting, Thea fant de frem igjen...
Sofakos
Leke er gøy!
På en kald høstkveld er det best å dra teppet godt rundt seg hehe 🙂
Fredagskos med ferske reker, kreps og et glass Asti... Nam nam
Thea koser seg i solen med noe å tygge på før helgen
Stooooor koser seg faktisk 😀
I går var det bydag på kurset og forventningene mine var høye. Jeg var igrunn ikke helt sikker på om jeg gledet meg eller gruet meg… tror det var et sted midt i mellom. Når vi nærmet oss toget var jeg usikker på om Dipzi kom til å gå på eller sette seg på bakbena som et esel. Jeg bestemte meg for å legge tvilen vekk og heller tenke at dette er da ingen ting i håp om at det skulle smitte over på henne. Hun var rolig som fjellet! Det var jeg som var truskete hehe. Hun gikk rett på, vi fant oss en plass og dette skjedde:
Hun la seg ned! De første minuttene satt hun riktignok å tittet ut av vinduet og lurte på hva som kom til å skje, men så nullet hun ut alt og alle og la seg ned.
Vi gikk av på Nationalteateret og stelte oss foran fontenen, kommanderte sitt og bli og gikk fra. Hun satt! Selv med alle forstyrrelser rundt. Ble så glad at jeg nesten skrek inne i meg 🙂
Deretter var det dekk og bli på en høyde… Guess what! Hun la seg og ble:
Det var den ene utfordringen etter den andre og hun overrasket hele veien. Selv gjennom Karl Johan mellom folk som gikk tett innpå rikket hun ikke fra plassen sin. Hun ble sittende på den ene siden av Karl Johan mens jeg gikk over på den andre siden og tilbake. Folk gikk imellom nær henne og folk stoppet opp og tok bilder men hun kunne ikke brydd seg mindre 🙂 Hun dekket og ble med folk rundt seg på Egertorget også. PROUD! Det samme skjedde på toget hjem. Det eneste som var skummelt var den store tigeren på Oslo S hehe. Er jo ikke sååå ofte hun ser noe på fire ben som er større enn henne 🙂
Her er vi på trappa til en paviljong. "Sitt og bli"
Sitt og bli på en statue i "spikersuppa"
Sitt og bli på trappa til Oslo S med masse bråkete vann ved siden av og folk som passerte helt inntil henne 🙂
Hun fortsetter å overraske meg 🙂 Begge to er slitne i dag, ikke så rart igrunn. Jeg konsentrerte meg så mye om hvordan hun reagerte i går at jeg nesten ikke kan huske å ha sett noen bygninger hihi.
Thea og jeg har vasket litt i huset i dag og hengt opp klesvask, men vi har tatt oss tid til å leke sammen og øve litt på «bamse trikset» for å få trimmet hjernen litt. Minsten er syk med vannkopper (noe som kan forklare de tre søvnløse nettene jeg har hatt) så planen om å ta toget etter jobb i morra har gått i vasken 😦 Vi får ta det igjen… Kanskje i helgen? Jeg tenkte jeg skulle se om det var noen lokale tilstelninger som kan gi henne litt å bryne seg på i helgen. Den som venter får se…
Kjellegaard's Blogg 