Etter regnet kommer solen sies det…

Nå klarte jeg å la det gå litt tid igjen før jeg tok tak i bloggen igjen gitt… Sommeren har jeg tilbrakt mye på camipingen, men har jo selvfølgelig også jobbet da. Jobbing ble det ikke så mye desverre da jeg fikk betennelse i kneet som gjør mer og mer vondt 😦 Det har også satt en demper på hundetrening og aktiviteter. Når man ikke får time til MR før i oktober så får man bare forsøke å gjøre det beste ut av det. Nok syting…

 

Mine skavanker ble så ubetydelige den 22 juli 2011. Nå er det straks en måned etter massakeren på Utøya, men media sørger for at vi blir pumpet med påminnelser om det grusomme som skjedde. Jeg mener IKKE at dette skal bli «glemt», men jeg tror vi alle trenger en pause nå til å tenke og fordøye og kanskje prøve på et eller annet vis å forstå bitte litt av det som har hendt 😦 Uff, blir trist bare tanken på grusomhetene. Ikke lett å få hodet rundt hvordan en mann kan ta livet av så mange barn og unge i kaldt blod. Alt jeg håper nå er at han får hjelp til å koble hodet på rett plass igjen, og at pårørte får den hjelpen de trenger.

22 juli 2011

Den 22 juli har min eldste sønn også bursdag (13 års dagen glemmer han aldri) så han fikk ta med seg tre venner og så dro til campingen. Anneli (Thea sin oppdretter) og jeg hadde avtalt at hun skulle komme en tur å hilse på 🙂 Strömstad er nesten halvveis for oss begge. Thea lå i buret sitt og snork sov etter en tur da Anneli kom, Thea ble skikkelig glad for å se henne. Hun er en glad hund, men det så nesten ut som om hun ble ekstra glad da hun traff igjen sin forrige matmor. Vi brukte to timer på å stelle Thea og hun ble kjempe fin! Jeg er så glad for at Anneli synes så mye om henne også. Thea sin søster Rosie og mamma Maja var også med og vi gikk en liten tur og så gikk vi tre spor i skogen, noe Thea var laget for å gjøre 🙂  Skal helt klart gå mer spor på både Thea og Dipzi, men må ta det litt på sparket dag for dag å se hvordan kneet er :S

Her er noen bilder fra Campingturen:

 

Gjensynsglede 🙂

 

Susser deles ut i massevis 🙂

 

Her stelles det

 

 

Vakre Cockeren min ❤

 

Sitte bamse til ære for Anneli 🙂

 

Litt mat etter hardt arbeid

  

Thea sover på fanget mitt etter en laaang dag

Koooser seg på campingen 🙂

Koser med matfar

 

 

Ellers har jeg fått en hobby til: Tupperware! 🙂 Utrolig moro. Om noen vil ha en demo eller bestille noe så send meg en mail 😉 Masse kule vertinnegaver fremover.

Løsblad uke 31.-34

Tupperware katalog

Lenge siden sist…

Nå er det jammen lenge siden jeg har fått skrevet her. Ikke bare bare når PC’n bestemmer seg for å ta ferie.

Det har samlet seg opp litt videoer og bilder siden mars så jeg får legge ut de jeg har lovet i dette innlegget 🙂

KOS DERE!

Thea har hatt besøk av broren sin Simon så vi filmet de to litt i lek:

Dipzi leker i hagen med familien min:

Thea leker i hagen og viser triks med mine nieser:

Vi har også gått godis spor i skogen. Gikk med de hver sin gang så de skulle få litt «alene tid» med meg 🙂 Fikk desverre ikke filmet Dipzi for jeg hadde ikke mer minne på fotoapparatet, men bilder ble det av henne da 🙂

Dipzi går spor

Vakre jenta 🙂

Thea går spor:

Thea går spor

Gjørme er ogsåå veeeeldig morro 🙂

Kommer sterkere tilbake, men nå er det sent på natt så nå får jeg finne «loppe kassa» 🙂

Hilsen jentene på Kjellegård:

Sofa kos 🙂

Reseptfritak – bendelormbehandling av hund og katt

Reseptfritak – bendelormbehandling av hund og katt

Statens legemiddelverk har gitt unntak fra krav om resept på minste pakning Droncit vet 50 mg tabletter. Droncit vet tabletter inneholder prazikvantel som har effekt mot revens dvergbendelorm, Echinococcus multilocularis, hos hund og katt.

Revens dvergbendelorm er hittil ikke påvist på det norske fastland, men er nå for første gang påvist på rev i Sverige. Mennesker kan smittes, enten ved direkte kontakt med hund og katt eller ved inntak av for eksempel sopp og bær fra områder der parasitten finnes. Mennesker som smittes kan i verste fall utvikle svært alvorlig og livstruende sykdom. Bendelormen er ufarlig for hunder og katter.

For å hindre at parasitten spres til Norge innførte Landbruks- og matdepartementet 11.mars 2011 krav om at alle hunder og katter som innføres fra Sverige skal behandles mot revens dvergbendelorm før de kommer til Norge.

Les mer på Mattilsynets hjemmesider HER.

Legemiddelverket har som en følge av den nye situasjonen fra 14.03.11 gitt et midlertidig unntak fra krav om resept på minste pakning Droncit vet tabletter 50 mg til hund og katt.

Les hele saken på Legemiddelverkets nettsider HER.

(Kopiert fra NKK sine sider)

Hachikõ – lojalitet på fire ben…

Nå er det riktignok fire uker til dagen han gikk bort i dag, men jeg får ikke skrevet innlegg på siden den dagen så jeg tar det nå til ære for en av verdens… om ikke VERDENS mest lojale hund gjennom tidene, Hachikõ.

En professor i Tokyo skaffet seg en Akita valp som fikk navnet Hachiko – Hachi som er nummeret 8 fordi han var nummer 8 i kullet og Kõ som betyr prins eller hertug. De to ble nært knyttet til hverandre og hver dag til nøyaktig samme klokkeslett satt Hatchiko utenfor togstasjonen og ventet på at professoren skulle komme hjem fra jobb. Da Hachiko var ett år, døde professoren av hjerneslag på jobben og kom aldri tilbake til hunden som satt å ventet så trofast på jernbanestasjonen. Hachi ble forsøkt omplassert, men stakk av hele tiden og dro hjem til huset han hadde delt med sin beste venn. Tilslutt innså han at professoren ikke kom til å returnere og dro til jernbane stasjonen å satte seg på samme plass til nøyaktig samme tid (da toget professoren brukte å ankomme stasjonen) HVER eneste dag og ble der til siste tog var ankommet stasjonen! Dette gjorde Hachiko hver dag de neste 9 årene før han ble funnet død i en gate i Tokyo 8 mars 1935. Det er blitt satt opp en statue av Hachiko på plassen han brukte å vente som en påminnelse om lojalitet (han deltok selv på avdukningen en april dag i 1934 🙂 ) Den 8 mars hvert år samles hundrevis av folk seg der for å ære ham og hans lojalitet mot sin venn.

Den sanne historien om han er verdenskjent og det er laget flere filmer og skrevet fler bøker om ham. Skal du se en sann film om lojalitet bør du se Hachiko – a dog’s story. Den er ikke 100% lojal til historien, men det legger de ikke sjul på heller – den er tilpasset nåtid og USA) Se film traileren i bånn av innlegget. Denne Anbefales!

 Jeg så denne med Dipzi, min store bamse hund, i armene og jeg kan love deg at den rører ved noe langt inne i hjertet ditt!

Hachikõ

Thea til nytte og glede ;)

I dag har vi vært på besøk på eldresenteret. Bare Thea entrer gangene der lysner stemningen betraktelig 🙂  Det forundrer meg fortsatt at en så liten hund kan gjøre så mye for så mange, bare ved å være der og «smile». Vi trente litt mens vi var der også for å generalisere det vi har lært. Null problem.  Thea har nytt godt av hundegodis og kos i dag og ligger nå svært så fornøyd å sover. Ikke engang tyggebenet er av interesse nå, hehe.

Jeg legger ved bilder og lar de snakke for seg, men kan nevne at mannen på bildene har ikke smilt så fælt det året jeg har jobbet der og som mine kolleger bemerket «Se hvordan han lyser opp!» Det gjør godt for kropp og sjel for oss alle. Ikke bare de eldre som blir dratt ut av en ensformig hverdag, men også for de som jobber der og for oss som kommer på besøk. Alle husker nok ikke at vi har vært der senere i dag, men god-følelsen sitter igjen i kroppen, og det er DEN vi er ute etter på deres vegne. Det er den som gjør det vært det hele, og den er ubeskrivelig for oss alle…

Thea nyter godt av litt kos 🙂

Thea til frisør…

Har vært stille fra oss en stund nå, men nå har roen senket seg bittelitt så da får jeg begynne å skrive litt igjen.

Pelsen til Thea var blitt lang og hår datt i øynene så nå fant jeg ut at det var på tide å fikse litt på dette. Jeg må jo ærlig innrømme at jeg synes det er skummelt å skulle stelle så mye på en gang tross super veiledning fra oppdretter, så jeg fant ut at jeg fikk kalle inn forsterkninger. Jeg tok med Thea til litt pelsstell hos Kari Haave som driver Dogville hundesalong i Oslo. Hun er super hyggelig og har masse gode råd å komme med. Kan anbefale en tur dit på det varmeste!

"Før" bildet

"Etter" bildet

Synes hun ble så voksen

 

Dipzi har fått stell av meg og ser litt bedre ut nå. Vel, akkurat nå ser hun ut som en skapp-infisert rev i pelsen for hun feller igjen, men hun ble mye bedre med noen børste tak så nå håper jeg røyteperioden snart er over for denne gang. Det klør nok noe helt forferdelig. 

Ellers har jeg brukt litt av kvelden på å øve inn «rygge» med Thea. Hun er så skarp og tok dette på under 5 minutter 🙂 Vesla klarte ikke å løpe i den dype snøen så hun og Dipzi har fått turer hver for seg i dag. Ser ut til at Dipzi har forstått at veien er glatt også for hun går som en gammel dame med rulator hihi…

Cocker Spaniel boken som Kari Haave har skrevet er et must for alle Cocker eiere

Tyskland – et forbilde i min bok

Forrige uke var jeg og «gubben» i Stuttgart i Tyskland for at han skulle få gå på Porsche og mercedes museet m.m. Hans bursdag-/julegave fra meg og barna. Jeg fikk som ledsager den bonusen at jeg kunne shoppe i Königestrasse en fler kilometer lang shopping gå gate med butikker i fler etasjer! Needless to say: Heaven! Hehe 😉 Ble jo til at jeg kjøpte klær til barna de, men morro var det lell.

Som hundegal ble det jo til at jeg la merke til de firbente som var der i byen også.  Jeg så kun én… jeg kan ikke kalle den uoppdragen, men den dro litt i båndet og var litt små vill. Ellers var samtlige hunder i den byen utrolig veloppdragne! Det var kanskje derfor de fikk lov å gå der de gjorde også og de som var rabagaster sto i en hage et sted :S Uansett, de gikk så pent ved eierene side og det som overrasket meg mest var at de fikk lov til å være med inn overalt (unntatt matbutikker og restauranter)! Skulle jeg flyttet hadde Stuttgart være et meget aktuelt sted å flytte til 🙂 Ingen så ut til å bry seg om hundene gikk inntil de. Her går de fleste store ringer rundt en ekvipasje kommer spaserende, som om disse skulle bære på en pest eller noe.

Jeg husker spesielt godt en liten dame som kom gående med sine to hunder en morgen. To digre Schæfere! De gikk i slakk line ved sin matmor og var så oppmerksomme på hverandres lille vink at det så ut som de var én stor hund der de nærmest fløt av sted bortover gaten. DET var for meg et fantastisk stort syn. Så motiverende! Så flink hun var til å vise at de gjorde rett, å så fornøyde hundene virket *sukk*.  Sånn skal jeg få det også! 🙂

Om storby ferie er noe som vurderes kan jeg anbefale Stuttgart i allefall. Har man en bil interessert i familien, er dette i allefall en by man MÅ besøke. Den har også et digert Zoo hvor man fint kan somle bort en dag i. Königestrasse for de som vil handle, Planetarium for den astrologi interesserte, konserthaller osv osv. Det er ikke noe problem å bruke en uke eller mer der og vi har allerede bestemt oss for at vi skal tilbake 🙂

Stuttgart - Slotsplats

For en kveld :( Bortkommen valp i minusgrader i en mørk skog…

For en kveld! Svigermor skulle ta inn hundene som hadde vært ute å luftet seg litt da Dipzi finner ut at hun skal stikke til skogs – Thea etter. Da Dipzi returnerte uten Thea, begynte vi å bli virkelig urolige. Liten valp alene i en mørk skog, mange minusgrader og mange farer er ikke noe man ønsker 😦  I allefall ikke i denne skogen hvor vi vet det er mange gauper. Vi har mistet en katt til en av de. Vi lette og ropte, men ikke et syn eller lyd av valpen. Jeg har ikke følt meg så liten og hjelpesløs siden jentungen forsvant for meg på et kjøpesenter. Grusom følelse. Så mye som kværner i hodet der man går. Henger hun fast? Har hun blitt påkjørt på veien? Har noe tatt henne? Er hun skadet? Fryser? Hva med Glomma elvenlike ved? Hadde hun vært voksen hadde jeg kanskje tatt det litt mer med ro for da har de litt mer vett i skallen, men når de er så små er det mye som er ulært.

Lars hadde hørt på ropene mine gjennom skogen at jeg ikke hadde det helt bra der jeg gikk. Det stemte. Hadde mest lyst til å gråte så redd som jeg var. Svigermor hadde det heller ikke godt stakkar. Skyldfølelse er ikke en hyggelig ting å kjenne på. Vi hadde folk på veiene med bil, fler i skogen og folk hjemme som rope og lette. Når jeg syntes det hadde gått for lang tid satte jeg nesen hjem til gården for å finne telefonnumeret til Norske Redningshunder. Jeg vet at de bruker slike tilfeller som trening og jeg måtte jo prøve noe. Status på Facebook var også noe jeg tenkte jeg skulle benytte for å få folk hit for å hjelpe. Jeg så for meg en natt i uvisshet og engstelse da svigermor går ut å roper mer. Så hører jeg «Der kommer hun!». Enorm lettelse!

Thea bykser inn i stua, full av isklumper og så våt stakkar. Hun hadde jo på dekkenet da så hun var i allefall tørr over ryggen. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte 🙂 Hun drakk som en foss og gikk å la seg på varmekablene på kjøkknet og der ble hun 🙂 Hun har sovet siden.

Henger litt etter med oppdatering fra ukene som har vært:

På utstillinga ble vi 5/5 fordi dommeren mente jeg mått klippe og nappe Thea. Dette er jeg ikke enig i siden jeg har lært at ikke skal røre pelsen med saks og napping før de er mellom 7 og 9 mnd, men det er jo så. Jeg velger å vente å heller få dårlig premiering  valpeshow og forhåpentligvis tjene mer i lengden på dette. Gubben og ungene hang med også så det var jo kjempe koselig. Hadde en riktig fin dag hvor vi fikk handlet litt julegaver også spise vi på Egon 🙂

Kritikken:

«Wellboned, stiredy puppy, need more attention to coat and training, pleasing head»

Ellers så var Anders Hellgren kvelden en kveld jeg sent vil glemme! Den mannen er hundeverdenens stand-up komiker! Jeg lo så fælt at jeg var helt kjørt. Gunnar Eri har fortalt hva vi opplevde på en så fin måte at jeg legger ut link til der her: http://www.nphk.org/

Anders Hallgren sin tolkning av en hund som sier "Hva mener du??"

Dipzi skal inn å operere rundt øynene igjen neste uke. Håper det er siste runde nå altså  😦 Dette betyr at vi må utsette vg kurset litt, men sånn får det bare bli.

Oppdatering…

Hoi for et par uker det har vært! Jeg er helt pumpa og i morra er det utstilling igjen. Henter litt energi fra et eller annet sted tydeligvis for dette er jo super spennende! Kvelden har gått med til forberedelser av Thea og photoshoot. Gubben har tredt frem som «dommer» og medhjelper i stell 🙂 Nå ligger hun å sover ved siden av meg og ser så yndig ut *sukk* Jobber hun like bra i morra under alt maset jubler jeg! Jeg ser på dette som trening og det går som det går, men det hadde vært morro med en premie da 🙂

Denne uken fikk hun være hjemme «alene» tre timer og et herlig syn møtte meg da jeg kom hjem fra jobb, hehe. Hun hadde funnet posen med høy som vi hadde glemt på gulvet og her er resultatet:

"Har jeg ikke vært flink mamma?"

Dipzi har begynt på Videre gående kurs. Vi holdt på å fryse i hjel, men kom oss da igjennom kurset. Vi har en del å jobbe med, men det var jo hele poenget med kurset – det å vite hvor vi står for så å jobbe mot målet.

Ellers så rundet jeg det store tre-null tallet på tirsdag og det var hardt skal jeg si deg, hehe. Det satt langt inne helt til dagen var der, da innså jeg at dette er det bare å henge med på for det er ikke noe man får stoppet uansett eller hva? Livet er forhåpentlig laaangt enda og 30 år er igrunn ingenting.

Her er bildene vi tok av Thea i kveld (Vi må øve mer på å stille oss opp gitt) :

Da er det på tide å finne senga 🙂 Wish us luck!

Og en til min kjære Robin

Måtte jo lage en til han også. Har tenkt på det så lenge at nå var det på høy tid.

Savner han sårt. Mot slutten av videoen vises hans siste dag. Om noen er sarte og ikke vil se ham i kista si så anbefaler jeg at de slutter litt før. Han ligger der så pent å sover. Jeg følte at dette var en del av det hele og valgte derfor å ta dette med…

Sanger er Secret Garden sin Thank You sunget av Peter Jöback. Den betyr mye for meg som dere kanskje har lest i innlegget om Robin den 10 oktober. Den sier igrunn alt jeg ønsker å si til han.