You are currently browsing the category archive for the ‘Trening’ category.

Hoi for et par uker det har vært! Jeg er helt pumpa og i morra er det utstilling igjen. Henter litt energi fra et eller annet sted tydeligvis for dette er jo super spennende! Kvelden har gått med til forberedelser av Thea og photoshoot. Gubben har tredt frem som «dommer» og medhjelper i stell 🙂 Nå ligger hun å sover ved siden av meg og ser så yndig ut *sukk* Jobber hun like bra i morra under alt maset jubler jeg! Jeg ser på dette som trening og det går som det går, men det hadde vært morro med en premie da 🙂

Denne uken fikk hun være hjemme «alene» tre timer og et herlig syn møtte meg da jeg kom hjem fra jobb, hehe. Hun hadde funnet posen med høy som vi hadde glemt på gulvet og her er resultatet:

"Har jeg ikke vært flink mamma?"

Dipzi har begynt på Videre gående kurs. Vi holdt på å fryse i hjel, men kom oss da igjennom kurset. Vi har en del å jobbe med, men det var jo hele poenget med kurset – det å vite hvor vi står for så å jobbe mot målet.

Ellers så rundet jeg det store tre-null tallet på tirsdag og det var hardt skal jeg si deg, hehe. Det satt langt inne helt til dagen var der, da innså jeg at dette er det bare å henge med på for det er ikke noe man får stoppet uansett eller hva? Livet er forhåpentlig laaangt enda og 30 år er igrunn ingenting.

Her er bildene vi tok av Thea i kveld (Vi må øve mer på å stille oss opp gitt) :

Da er det på tide å finne senga 🙂 Wish us luck!

Nå har det vært så mye å henge fingrene i at jeg er helt ferdig og kunne tenkt meg et par dager fri, men den gang ei.

Jentene har fått hvert sitt Hurtta Pro vinterdekken 🙂 Se så fine de er:

Godbit jakt i nye dekken

På torsdag var Thea og jeg i et møtet med ledelsen på eldresenteret jeg jobber på. Thea sjarmerte de i senk, de stilte seg veldig positive DAT og DAA og vi var hjertelig velkomne der. Da er det åpnet en dør for NODAT der i allefall. Nå får vi bare stå på. Hun måtte jo ta en liten besøksrunde å da, når hun først var der. Hun ble møtt av store smil fra de eldre og masse kos og godbiter (kan undres på hvorfor hun har lagt på seg *kremt*). En av damene der fortalte at hun synes dette var veldig koselig og var så glad for at vi kom dit 🙂

I dag har vi vært på utstilling. Det har vært en laaaang dag for oss begge. Ble litt sentimental av å gå inn i den samme hallen Dipzi var på sin siste utstilling, med Thea som var på sin første. Det var ikke rent få nerver i sving der jeg satt og febrilsk prøvde å huske gangen i det hele, hehe. Thea og jeg må åpenbart trene mer på dette for hun var litt bananas i dag og det kostet henne en høyere plassering i følge dommeren. Jeg tar det hele på min kappe for hun må trene mer på dette og når vi gikk ut for å lufte oss etterpå måtte hun VIRKELIG på do. Jeg tror dette var med på å ødelegge litt for oss i dag. Er sur på meg selv for jeg burde ha visst bedre å luftet henne en gang til før vi skulle i ringen! 😦  MEN av 6 valper ble vi alikevel nr….. 3!!! Jeg er kjempe fornøyd med tanke på omstendighetene! Her er kritikken:

«Bra prop hode. Sterk og musk. kropp. Bra utviklet. Gode vinkler. Bra pig + pels. Bra temperament.» I’m so happy! =D

Nå skal vi legge oss  i hardtrening til den 27 og da skal vi ta dem! Hehe 🙂

Har forresten funnet en jevngammel Orange Roan hann jeg bare falt så totalt for så om han utvikler seg bra når han vokser kan det hende jeg må spørre om en tjeneste om noen år, hehe.

For en uke! Nå skal jeg puste ut resten av kvelden og legge meg tidlig, for i morgen venter jobben igjen…

Pep talk føre vi skal i ringen

"Sånn er det vi skal gjøre det Mor"

En skikkelig god valpekos er herlig 🙂 (Selv om det ser ut som om hun prøver å komme unna, satt hun heeeelt rolig 🙂 )

Er det min tur snart???

Da var det i gang...

Klokka er bare 14.oo og jeg er totalt kjørt. Det samme er lille Thea… Å vi som skal på valpekurs i kveld. Dårlig planlegging kankje?

I dag møtte vi NN for første gang. Hun er en tapper sjel som virkelig har kjempet seg tilbake! Man innser hvor heldig man er når man møter slike mennesker. Thea er liten enda og har mye å lære så  dag konsentrerte vi oss om å bare være tilstede å bli kjent med omgivelsene og menneskene der. Thea ble børstet forsiktig og vi forsøkte å få til litt lek, men inntrykkene var mange for en liten valp, og hun så ut til å ha nok med å fordøye disse. Som jeg forklarte for terapauten og NN så kommer hun som til å være sånn noen ganger før hun føler seg trygg i omgivelsene og klarer å «sortere ut» noe av det som skjer utenfor rommet.

Så var det viktigheten med å generalisere da… Sitt, dekk, rull rundt, bamse og vinke satt også der, men apport med avlevering.. no way! Det var ikke snakk om i dag så dette er noe vi må tak tak i. Det viser bare hvordan f.eks. apport i stua betyr ikke det samme for en hund som apport på et jorde eller i et treningsstudio. Det er viktig å ta øvelsene ut av huset og husk for all del å begynne på et lavt nivå så dere lykkes og jobb derfra til det sitter like bra ute som inne.

Ryktet om den lille hunden spredte seg fort på huset og før vi visste ordet av det kom den ene etter den andre inn. Det er jo noe nytt og spennende så jeg skjønner godt at de ville inn å se og hilse på, men det var litt forstyrrende det må jeg innrømme 🙂 Jeg fant også ut nok en gang hvor vanskelig slik trening er på en «offentlig plass». Man kan ikke styre miljøet man er i desverre, men sånt må man lære å takle på en lur måte… man må bare finne ut hvordan uten å støte noen. Jeg har for eksempel  jobbet hardt med å lære Thea til at det å hoppe opp på folk ikke er OK, men mens jeg var uforberedt kom det folk inn uten at jeg så de og giret henne opp og klappet seg på lårene osv. DA er det hverken lett å være liten valp å la være å gjøre dette, eller å være fører å brå komme på hvordan si det på en høflig måte at det får hun ikke lov til. Etter å ha blitt tatt litt på senga et par ganger forsøkte jeg forsiktig til en person å si at «hun får ikke lov til å hoppe på folk». Det gikk ikke helt inn i personens iver etter å hilse, men neste gang er jeg mer forberedt og vi er kanskje ikke en «nyhet» heller… Man lærer heldigvis.

Vi lovet de som jobbet på senteret å komme bortom før vi dro hjem, så etter «terapi timen» tok vi en kjapp runde å hilste på noen av beboerene der. Som de lyste opp 🙂 Noen var nok litt mer skeptiske, men de holdt vi oss selvfølgelig unna. Vi måtte love å komme igjen snart. Tror nesten vi må klone oss både to og tre ganger om vi skal oppfylle ønskene til alle de som ville ha besøk igjen, hehe.

Jeg har lenge lovet å komme bortom avdelingene jeg jobber på, så jeg tenkte at når jeg først var der så måtte jeg jo det. Så lang tid som det tok å gå fra lobbyen og bort til avdelingene har jeg aldri brukt før hehe. Fler mått hilse og gi godbit og en dame ville slå følge med oss bort. Noe vi selvfølgelig sa ja til, men jeg innså når vi nådde frem at jeg måtte nok følge damen tilbake også 🙂

Da vi endelig kom frem til avdelingene var det noen damer som lyste opp skal jeg si 🙂 Det varmet så godt å se lyset i øynene deres! Thea sjarmerte de i senk med triksene sine og jeg tror igrunn vi ikke kunne vært der lenge nok, men jeg så jo at dagen begynte å tære litt på vesla. Vi hilste på kollegene mine og Thea fikk litt kos. Så vurderte vi retretten, men det var en spesiell dame vi bare MÅTTE besøke før vi tok kvelden. Damen har hatt Schæfere og er en enormt hundemenneske. Jeg banket forsiktig på og hilste på henne før jeg sa at hun skulle ta en titt på gulvet. Hun lyste opp som en sol! Thea måtte opp i sengen hennes. De to fant i allefall hverandre. Det var bare de to i hele verden de neste ti minuttene virket det som. Jeg var helt glemt, men det tok jeg meg selvfølgelig ikke nær av hehe. Det var jo akkurat sånn jeg ville det skulle bli! At jeg skulle få dele mine fantastiske hunder med andre. Jeg ble så rørt og kunne ikke annet gjøre enn å stå der å smile å se på kontakten de to hadde. Kommentarene til pleierene sier vel sitt i filmen under 😉

Thea har berørt mange liv i dag og kommer til å gjøre det fremover så lenge vi får lov å være der…

Har dere sett noe mer vakkert?:

Du og jeg...

 

I kveld er det valpe kurs… om vi orker hehe…

Dagene flyr så fort at jeg føler at jeg henger etter som et slips… Mye å henge fingrene i, med det er jo igrunn en bra ting.  Søndag var det Halloween og Thea fikk se et par utkledde barn. Litt skumle, men alt kan takles om fortjenesten (les: pølsebiter) er god nok hehe.  Super trening i allefall!

Ellers så er godt som hele tanngarden i fronten løs så det er nok litt ømt nå tenker jeg, så dra lek er liksom ikke det helt store om dagen.

I går var vi på valpekurs igjen. Jobber med kontakten, men hun er bare valpen så vi tar det litt om litt. Hun har sitt og dekk inne og nå øver vi på å gå pent i bånd og stå pent til utstillinga. Ellers kan hun apport med avlevering i hånd, sitte bamse, rull rundt og hun kan vinke med labben på kommando og tegn, så at hun er smart er det ingen tvil om 🙂 Det neste som står for tur nå er «legge hodet i fang/kneet» og å trene mer på innkalling. 

Ellers så fikk vi en telefon i dag fra Kommunens Fysioterapi og rehabiliterings enhet og de ville gjerne at Thea, Dipzi og jeg skulle komme å møte en skadet ung jente (NN) som trenger litt motivasjon og trening for å komme tilbake til hverdagen. Dette stiller vi opp på med glede, spenning og entusiasme. Valpen og jeg skal dit i morra å hilse på jenta og legge en plan for henne og hundene sammen med fysioterapauten. Thea er jo bare for babyen å regne, men hun trenger å komme ut i miljøet nå. Dipzi skal også brukes når NN er klar for STORE hunder, hehe. Da skal NN få børste osv for å få trenet armen sin. Det blir jo bare masse kos, godbiter, stell og lek, men bak alt dette ligger det mye mer motorisk trening enn de tre kan ane 😉 Dette blir utrolig spennende å ta del i! Å så håper jeg vi kan være til nytte og glede for de som trenger oss i fremtiden også. Er veldig rørende og rart å tenke på at uansett utfallet av treningen er Thea og Dipzi en del av livet hennes fra i morgen av og kommer antageligvis til å følge henne i minnet resten av livet.

Da jeg kom hjem fra møtet med fysioterapauten gikk jeg i posten med Thea og der lå jammen treningsvestene å ventet på oss som på bestilling 🙂 Skjebnen? Den satt som støpt på Dipzi og til Thea er den hakket for stor, men så bestilte jeg jo til voksen Cocker å da så den passer nok før vi aner ordet av det…

Klar til jobb i ny vest

"Jeg jobber"

 

Sitte bamse

"MÅ jeg posere, matmor?"

Dronningen nyter morgen sola... før regnværet satte inn

Nå føler jeg for å strekke meg rett ut på sofa’n og ikke gjøre noe mer.

Sto opp ti på seks i dag for å rekke til Lillestrøm og NKK sn konferanse «Hund & Samfunn». Merker når man er tidlig oppe så jeg bøttet innpå kaffe i dag. Mye var interessant og mye ikke, men sånn er det jo ofte. Ikke alt som taler til èn 🙂

Det osm imponerte meg mest var Tollerne og se en toll hund i aksjon. Nesten så jeg lurer på å melde meg som fôrvært neste gang jeg skal ha hund for å støtte opp. Av 20 personer på senen traff hunden blink og markerte på de to som sto med masse sedler på seg.  

En tollhund i aksjon

 

Ellers var det hyggelig å treffe Ida fra NODAT. Håper virkelig jeg kan få være med videre å følge denne organisasjonen å se den ta mer og mer form. Dette er virkelig en god sak!

I kveld har Thea og jeg vært på valpekurs og vi øvde litt til utstillingen, kontakt m.m. Hun kommer seg og ting begynner så smått å falle på plass…

Vi kom i avisen å gitt 🙂 Vet ikke helt om jeg gidder å skrive alt som sto der, men i korte trekk at vi gikk for Tv aksjonen og at hundene var meldt på også.

Bildet fra avisen etter at vi gikk for flyktninghjelpen

Nå er jeg pumpa og skal legge meg under teppet å se på «dumme boksen» til leggetid…

Her går det i ett om dagene. Thea går på valpekurs to dager i uka og forrige gang trente vi på kontakt. Hun stod der så søt til slutt å så på meg med to øyne som kunne smeltet et isberg hehe. Vi øvde også på en slutt kommando. Det finnes fler måter å trene inn den på, men jeg brukte den vi en gang brukte på Dipzi. Jeg la en godbit på bakken, viste den til Thea å la hånden min over. Hun begynte å krafse, bite  og slå for å få tak i den (som forventet),  jeg sa «slutt» og hun ga seg og fikk så godbiten. Etter fire øvelser skulle jeg prøve en gang til. Gjorde som før, men denne gangen bare satte hun seg ned og ventet som for å tenke «Jeg fikk den jo når jeg sluttet de andre gangene, så om jeg nå sitter her pent uten å gjøre noe får jeg den nok . Det var vel det hun ville – ikke sant?» Hehe, øvelsen gikk ikke helt som tenkt gitt 🙂 Poenget var at hun skulle prøve for så å slutte på kommando. Her må jeg legge hodet i blødt å finne på noe nytt gitt 🙂 SMART DOG!

Filmet Thea når hun lekte med løvene dagen vi ble med for å hente Simon:

Fredag kom det snø her. Ble ikke rent lite deprimert, men det snudde Thea på. Jeg filmet Thea sitt første møtet med snøen. Hun var jammen ikke sikker på hva dette stoffet på bakken var eller om man skulle tørre å tråkke på det i starten gitt 🙂

I går fikk hun seg et rumpebad etter å ha klart å sette seg i møkk. Julie og jeg fant ut at når vi først var i gang kunne vi like så godt gå over henne litt. Vi barberte, klippet og børstet . Vi synes hun ble riktig så fin.

I morgen skal vi gå i historiens eneste trimløp over den nye brua på den nye E18. Thea og Dipzi er selvfølgelig meldt på å skal gå for årets TV aksjon som i år går til Flyktninghjelpen. Da bidrar de til å hjelpe mange som trenger det å kanskje det viktigste og mest sårbare av de alle BARNA.

De er så vidt jeg vet de eneste to hundene som er påmeldte, men så er det kanskje ikke alle som er gale nok til å melde på hundene sine heller da 🙂 Som fremtidige terapihunder (forhåpentligvis) synes jeg det er rett og rimlig at de skal få være med der også. (Thea har muligheten til å ligge på fanget til minsten i vogna om hun skulle bli sliten).

Ble med du å. Om du ikke kan gå her så kommer det nok bøssebærere der du er. La oss hjelpe de uskyldige sammen, to som firbente.

Her er videoen til Flyktninghjelpen med og av  Sivert Høyem:

I går var Thea og jeg på valpekurs. Desverre var det så mørkt på plassen at fler av øvelsene var nærmest umulige å utføre. Må nesten si at jeg ikke fikk det grann utbytte av denne kurskvelden, men dette er ikke instruktøren eller hundeskolen sin feil. De driver med noe arbeid på plassen der og de er forferdelig trege så lysene lar vent på seg. Er det like mørk til mandag kommer jeg til å forlange at vi flytter oss til et sted det er lys så lenge, ellers er det lite poeng å gå der for min del 😦 Jeg vet jo hvordan øvelsene skal utføres, men jeg vil jobbe med Thea under forstyrrelser så jeg håper det ordner seg.

Jeg jobber en del denne uken så Thea har vært med «pappa» på jobb 🙂 I dag har vi vært hos min mor og far på kvelden. Thea syntes det var spennende og undersøkte hele huset fra hjøre til hjørne. Og som flaks var fikk hun litt godbiter av «bestemor». Etter det fotfulgte hun mamma resten av tiden hihi. Mens vi var der tok jeg henne i lenke og gikk en liten tur. Var så mange spennende lukter der a gitt! Vi øvde litt på å gå pent i bånd, men jeg droppet det raskt da jeg ikke hadde noen godbiter å tilby henne, noe jeg synes er viktig ved innlæring av en liten tass.  Vi gikk forbi fotballbanen og Thea så ut til å veldig gjerne ville være med barna på treningen deres. Hun stod parat til å spurte inn om hun hadde fått lov hehe. Når hun slappet av fikk hun ros og hun så ut til å lære at det å slappe av lønnet seg. Jeg skal tilbake dit for det var en kjempefin anledning til å trene passivitet. Jeg ser fortsatt etter en anledning til å ta toget med Thea, men nå er det så mye omgjøringer og omplasseringer på jobben at jeg får hive meg på alle vaktene jeg får 🙂 Money money money… Uten de kommer man ikke så langt desverre. Ting ordner seg nok for snille jenter.

Thea med pappa på jobb. Lars snakker med en kunde på tlf og Thea nyter å bli klødd på magen imens 🙂

Jeg er jo litt redd for at denne bloggen skal bli en «se så flinke hunder jeg har»-blogg og det er jo fort gjort at det havner den veien. Jeg vil bare si at det er ikke intensjonen min, men det er jo veldig lett å legge ut skryt når man er stolt og ser at all jobben man har lag i en hund ikke er forgjeves 🙂 Man blir litt revet med på en måte kanskje bare eier som selv har jobbet hardt for å nå et mål og som når det forstår. Sååå… jeg kommer ti å skryte litt mer av vovvene mine hehe.

I går var Thea og jeg hos veterinæren og hun er erklært frisk igjen 🙂 Vi satte 12 ukers vaksinen med det samme så da er den i boks. På kvelden øvde vi litt på aport og å stå på trimmebordet å «bli klippet», noe hun taklet greit. Ellers har vi tatt det med ro i går og i dag, siden de kan bli litt dårlige av vaksinen. Det virker som om hun ikke er blitt det, men tar det uansett med ro. Vi må jobbe mer på å stå i ro på bordet og å avlevere det hun aporterer i hånden min.

Ellers så var jeg og Dipzi på kurs igjen i går og hun blir bare flinkere og flinkere. Hun satt og ble mens jeg hoppet rundt som en yo-yo og la meg på kna med panna i bakken (så sikkert ut som jeg ba, hehe) og Christin (instruktøren) gikk mellom å «forstyrret». Jeg ble så glad! Så forberedte vi oss litt på bydagen vi skal ha i morgen. Vi gikk i Ski sentrum ved togstasjonen og gjennom undergangen m.m. Vi kommanderte sitt og bli på en bro hvor tog gikk under og vi gikk over på andre siden. Dipzi satt bom stille. Så gikk vi tilbake til hundene – ros – godbit og masse kos! Jeg ble overrasket og ikke så rent lite stolt 😉 Blir spennende å se om jeg får henne på toget i morra da. Får satse på at jeg har de rette godbitene som motiverernok i lomma. Tror rett og slett en dag som i morra er en «kylling i lomma» dag 😉

Jeg er så motivert at jeg har meldt oss på Vidregående 1 kurset som går i November også – selv om jeg lovet meg selv en liten pause til over nyåret etter endt valpekurs, men den gang ei 😉 Derfra er Rallylydighet neste mål med Dipzi. Thea får finne sin «nisje» når hun får vokst seg til litt. Tiden er enda ung.

I dag har vi hatt en fantastisk dag i skogen med Dipzi og gått spor. Hun var faktisk så ivrig at hun klarte å ryke festet på sporlina, hehe. Alexander var en flink figurant og gjemte seg for oss 🙂

Hun gikk rett på han. Hadde en avstikker da hun fant noe annet som luktet (så ut som et dyre tråkk), men hun kom i mål til slutt.

Thea har fått være hjemme i dag for hun er fortsatt ikke 100% så i morgen tar vi turen til veterinæren for sikkerhetsskyld.  Har forresten meldt henne på sporkurs til våren. De er populære og blir fort fulle. Vi kan jo trene spor alene også, men det er så sosialt på kursene 🙂

Litt bilder fra helgen:

Små valper får god pleie 🙂

På tur på campingen

Hennes majestet 🙂 Finnes det mer majestetiske hunder enn en Sankt Bernhard?

Full fres

Vakkert stemningsbilde fra Østmarka

Jeg er klar - Jeg er klar! La oss gå!

Vann er gøy å leke i

Dipzi elsker å være midtpunkt! 🙂 Er det barn som søker kontakt er det enda bedre 😉

Dette slappe gjenget kom vi hjem til... Sofagriser 🙂

Kosegris og pappa jente 🙂

I  skrivende stund sitter jeg godt gjemt under et teppe, men masse klær på og varm suppe i en bolle. Dipzi og jeg har vært på kurs igjen i kveld. Jeg ble kliss våt inn til skinnet og i godis lommene på buksa er det nå bare en stor klump som vitner om at det har vært godbiter i de. Jeg har investert i en hel regndress med fleece fra Hurtta til Dipzi som jeg kjøpte på Canis og hun var helt tørr da vi kom hjem, så hundene har bedre klær enn hva jeg har hehe. Den var jammen dyr å da så det var godt den holdt det den lovet. Thea skal få en litt billigere regndress med fleece under til hun får vokst seg til, for hun vokser ut av alt vi har kjøpt til henne før vi har hatt det på to ganger 🙂 Bare hun begynner å nærme seg voksen høyde så skal hun også få en skikkelig dress. Jeg er på let etter en brukt Hurtta i  liten str som hun kan ha nå eventuelt, så om noen vet om en så si fra. Nå krysser jeg fingrene for at det ikke regner resten av kurset, men for sikkerhets skyld skal jeg prøve å finne igjen den regnbuksa jeg så på nettet med store lommer i siden.

Vi hadde hilse trening på programet i dag og hundene på kurset oppførte seg eksemplarisk! Gøy når det fungerer! Ingen av hundene ville ut av bilene og ut i regnet igjen etter pausen, ikke så rart kanskje, men med litt godbit og lokking kom de da til slutt 🙂

En slik en har Dipzi og en slik en skal jammen Thea få også for den var fin!

Torsdag har jeg fri hele dagen så om været er bra skal jeg og Thea ut i byen å se litt på folk å fe. Kanskje også ta toget til jobben til papsen 🙂

Jeg har også gått til innkjøp av en ny spor bok som jeg gleder meg til å få lest ordentlig 🙂  «På sporet» av Thorhild M. Hansen. Har bladd en del i den og den ser veldig bra ut og forklarer spor på en bra måte. Vel verdt å vurdere for de som har lyst til å aktivisere vovven sin på en måte som er morro for hund og folk. Hundene elsker å gå spor (tror jeg har til gode å se den hunden som ikke synes det er gøy), dette er jo noe som ligger i genene deres – å få bruke nesa. Jeg kan garantere deg at du kommer til å synes det er gøy også. Du finner denog regndressen på Canis om du klikker på linken på venstre side av bloggen. Din Beste Venn har også sporkurs en helg på våren og høsten, mener jeg, å de er det vel verdt å gå på! Bare et par tips 😉

"På Sporet" - Thorhild M. Hansen

Nei, nå får jeg nettshoppe litt etter regnklær… Ha det fint i høst været så lenge!

Blogg kalender

februar 2021
M T O T F L S
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728

Klikk for å abonnere på denne bloggen. Du vil få en mail når det legges inn nye innlegg.

Bli med 1 annen følger

Din Beste Venn

En fantastisk hundeskole. Jeg kan anbefale disse på det varmeste. Har deltatt på fler kurs med hund og har også tatt instruktør utdannelsen min der. Thea skal også få æren av å gå kurs der. Kanskje vi sees i Ski 11 oktober? =D