To totalt ulike verdener…

Nå har det vært så mye å henge fingrene i at jeg er helt ferdig og kunne tenkt meg et par dager fri, men den gang ei.

Jentene har fått hvert sitt Hurtta Pro vinterdekken 🙂 Se så fine de er:

Godbit jakt i nye dekken

På torsdag var Thea og jeg i et møtet med ledelsen på eldresenteret jeg jobber på. Thea sjarmerte de i senk, de stilte seg veldig positive DAT og DAA og vi var hjertelig velkomne der. Da er det åpnet en dør for NODAT der i allefall. Nå får vi bare stå på. Hun måtte jo ta en liten besøksrunde å da, når hun først var der. Hun ble møtt av store smil fra de eldre og masse kos og godbiter (kan undres på hvorfor hun har lagt på seg *kremt*). En av damene der fortalte at hun synes dette var veldig koselig og var så glad for at vi kom dit 🙂

I dag har vi vært på utstilling. Det har vært en laaaang dag for oss begge. Ble litt sentimental av å gå inn i den samme hallen Dipzi var på sin siste utstilling, med Thea som var på sin første. Det var ikke rent få nerver i sving der jeg satt og febrilsk prøvde å huske gangen i det hele, hehe. Thea og jeg må åpenbart trene mer på dette for hun var litt bananas i dag og det kostet henne en høyere plassering i følge dommeren. Jeg tar det hele på min kappe for hun må trene mer på dette og når vi gikk ut for å lufte oss etterpå måtte hun VIRKELIG på do. Jeg tror dette var med på å ødelegge litt for oss i dag. Er sur på meg selv for jeg burde ha visst bedre å luftet henne en gang til før vi skulle i ringen! 😦  MEN av 6 valper ble vi alikevel nr….. 3!!! Jeg er kjempe fornøyd med tanke på omstendighetene! Her er kritikken:

«Bra prop hode. Sterk og musk. kropp. Bra utviklet. Gode vinkler. Bra pig + pels. Bra temperament.» I’m so happy! =D

Nå skal vi legge oss  i hardtrening til den 27 og da skal vi ta dem! Hehe 🙂

Har forresten funnet en jevngammel Orange Roan hann jeg bare falt så totalt for så om han utvikler seg bra når han vokser kan det hende jeg må spørre om en tjeneste om noen år, hehe.

For en uke! Nå skal jeg puste ut resten av kvelden og legge meg tidlig, for i morgen venter jobben igjen…

Pep talk føre vi skal i ringen

"Sånn er det vi skal gjøre det Mor"

En skikkelig god valpekos er herlig 🙂 (Selv om det ser ut som om hun prøver å komme unna, satt hun heeeelt rolig 🙂 )

Er det min tur snart???

Da var det i gang...

En givende dag med mange intrykk

Klokka er bare 14.oo og jeg er totalt kjørt. Det samme er lille Thea… Å vi som skal på valpekurs i kveld. Dårlig planlegging kankje?

I dag møtte vi NN for første gang. Hun er en tapper sjel som virkelig har kjempet seg tilbake! Man innser hvor heldig man er når man møter slike mennesker. Thea er liten enda og har mye å lære så  dag konsentrerte vi oss om å bare være tilstede å bli kjent med omgivelsene og menneskene der. Thea ble børstet forsiktig og vi forsøkte å få til litt lek, men inntrykkene var mange for en liten valp, og hun så ut til å ha nok med å fordøye disse. Som jeg forklarte for terapauten og NN så kommer hun som til å være sånn noen ganger før hun føler seg trygg i omgivelsene og klarer å «sortere ut» noe av det som skjer utenfor rommet.

Så var det viktigheten med å generalisere da… Sitt, dekk, rull rundt, bamse og vinke satt også der, men apport med avlevering.. no way! Det var ikke snakk om i dag så dette er noe vi må tak tak i. Det viser bare hvordan f.eks. apport i stua betyr ikke det samme for en hund som apport på et jorde eller i et treningsstudio. Det er viktig å ta øvelsene ut av huset og husk for all del å begynne på et lavt nivå så dere lykkes og jobb derfra til det sitter like bra ute som inne.

Ryktet om den lille hunden spredte seg fort på huset og før vi visste ordet av det kom den ene etter den andre inn. Det er jo noe nytt og spennende så jeg skjønner godt at de ville inn å se og hilse på, men det var litt forstyrrende det må jeg innrømme 🙂 Jeg fant også ut nok en gang hvor vanskelig slik trening er på en «offentlig plass». Man kan ikke styre miljøet man er i desverre, men sånt må man lære å takle på en lur måte… man må bare finne ut hvordan uten å støte noen. Jeg har for eksempel  jobbet hardt med å lære Thea til at det å hoppe opp på folk ikke er OK, men mens jeg var uforberedt kom det folk inn uten at jeg så de og giret henne opp og klappet seg på lårene osv. DA er det hverken lett å være liten valp å la være å gjøre dette, eller å være fører å brå komme på hvordan si det på en høflig måte at det får hun ikke lov til. Etter å ha blitt tatt litt på senga et par ganger forsøkte jeg forsiktig til en person å si at «hun får ikke lov til å hoppe på folk». Det gikk ikke helt inn i personens iver etter å hilse, men neste gang er jeg mer forberedt og vi er kanskje ikke en «nyhet» heller… Man lærer heldigvis.

Vi lovet de som jobbet på senteret å komme bortom før vi dro hjem, så etter «terapi timen» tok vi en kjapp runde å hilste på noen av beboerene der. Som de lyste opp 🙂 Noen var nok litt mer skeptiske, men de holdt vi oss selvfølgelig unna. Vi måtte love å komme igjen snart. Tror nesten vi må klone oss både to og tre ganger om vi skal oppfylle ønskene til alle de som ville ha besøk igjen, hehe.

Jeg har lenge lovet å komme bortom avdelingene jeg jobber på, så jeg tenkte at når jeg først var der så måtte jeg jo det. Så lang tid som det tok å gå fra lobbyen og bort til avdelingene har jeg aldri brukt før hehe. Fler mått hilse og gi godbit og en dame ville slå følge med oss bort. Noe vi selvfølgelig sa ja til, men jeg innså når vi nådde frem at jeg måtte nok følge damen tilbake også 🙂

Da vi endelig kom frem til avdelingene var det noen damer som lyste opp skal jeg si 🙂 Det varmet så godt å se lyset i øynene deres! Thea sjarmerte de i senk med triksene sine og jeg tror igrunn vi ikke kunne vært der lenge nok, men jeg så jo at dagen begynte å tære litt på vesla. Vi hilste på kollegene mine og Thea fikk litt kos. Så vurderte vi retretten, men det var en spesiell dame vi bare MÅTTE besøke før vi tok kvelden. Damen har hatt Schæfere og er en enormt hundemenneske. Jeg banket forsiktig på og hilste på henne før jeg sa at hun skulle ta en titt på gulvet. Hun lyste opp som en sol! Thea måtte opp i sengen hennes. De to fant i allefall hverandre. Det var bare de to i hele verden de neste ti minuttene virket det som. Jeg var helt glemt, men det tok jeg meg selvfølgelig ikke nær av hehe. Det var jo akkurat sånn jeg ville det skulle bli! At jeg skulle få dele mine fantastiske hunder med andre. Jeg ble så rørt og kunne ikke annet gjøre enn å stå der å smile å se på kontakten de to hadde. Kommentarene til pleierene sier vel sitt i filmen under 😉

Thea har berørt mange liv i dag og kommer til å gjøre det fremover så lenge vi får lov å være der…

Har dere sett noe mer vakkert?:

Du og jeg...

 

I kveld er det valpe kurs… om vi orker hehe…

Thea og Dipzi fremtidige terapihunder…

Dagene flyr så fort at jeg føler at jeg henger etter som et slips… Mye å henge fingrene i, med det er jo igrunn en bra ting.  Søndag var det Halloween og Thea fikk se et par utkledde barn. Litt skumle, men alt kan takles om fortjenesten (les: pølsebiter) er god nok hehe.  Super trening i allefall!

Ellers så er godt som hele tanngarden i fronten løs så det er nok litt ømt nå tenker jeg, så dra lek er liksom ikke det helt store om dagen.

I går var vi på valpekurs igjen. Jobber med kontakten, men hun er bare valpen så vi tar det litt om litt. Hun har sitt og dekk inne og nå øver vi på å gå pent i bånd og stå pent til utstillinga. Ellers kan hun apport med avlevering i hånd, sitte bamse, rull rundt og hun kan vinke med labben på kommando og tegn, så at hun er smart er det ingen tvil om 🙂 Det neste som står for tur nå er «legge hodet i fang/kneet» og å trene mer på innkalling. 

Ellers så fikk vi en telefon i dag fra Kommunens Fysioterapi og rehabiliterings enhet og de ville gjerne at Thea, Dipzi og jeg skulle komme å møte en skadet ung jente (NN) som trenger litt motivasjon og trening for å komme tilbake til hverdagen. Dette stiller vi opp på med glede, spenning og entusiasme. Valpen og jeg skal dit i morra å hilse på jenta og legge en plan for henne og hundene sammen med fysioterapauten. Thea er jo bare for babyen å regne, men hun trenger å komme ut i miljøet nå. Dipzi skal også brukes når NN er klar for STORE hunder, hehe. Da skal NN få børste osv for å få trenet armen sin. Det blir jo bare masse kos, godbiter, stell og lek, men bak alt dette ligger det mye mer motorisk trening enn de tre kan ane 😉 Dette blir utrolig spennende å ta del i! Å så håper jeg vi kan være til nytte og glede for de som trenger oss i fremtiden også. Er veldig rørende og rart å tenke på at uansett utfallet av treningen er Thea og Dipzi en del av livet hennes fra i morgen av og kommer antageligvis til å følge henne i minnet resten av livet.

Da jeg kom hjem fra møtet med fysioterapauten gikk jeg i posten med Thea og der lå jammen treningsvestene å ventet på oss som på bestilling 🙂 Skjebnen? Den satt som støpt på Dipzi og til Thea er den hakket for stor, men så bestilte jeg jo til voksen Cocker å da så den passer nok før vi aner ordet av det…

Klar til jobb i ny vest

"Jeg jobber"

 

Sitte bamse

"MÅ jeg posere, matmor?"

Dronningen nyter morgen sola... før regnværet satte inn