You are currently browsing the category archive for the ‘Hverdag’ category.

I går og i dag har jeg vært «dagmamma» for Simon, min nye nevø hihi. Han og Thea har lekt og koset seg og når de blir trøtte labber de inn i grinden og legger seg i buret under trappa. Der ligger de å snorker omkapp 🙂 I dag kunne han visst ikke komme fort nok ut av bilen da han ble levert, å det er jo artig å høre da for da har han hatt det gøy her. Vi har også dristet oss på en liten skogtur og gikk over et jorde. De er så søte og rare der de småjogger side om side. Som svigerinnen min sa så ser de ut som en større hund der de går for de er så synkroniserte. De har også gått «spor» hehe. Jeg kastet maten deres utover verandaen (Jeg vet det høres slemt ut, men hunder elsker å få bruke nesen) og jeg bruker å gjøre det med hundene mine for at de skal få bruke og utvikle denne evnen. Nesene var konstant i bakken og de jobbet så fint. Halene gikk som to proppeller.

I går var vi på to timers teori kurs hos Din Beste Venn. Jeg har jo hørt mye av det som blir sagt der før, men det er like morsomt hver gang for Espen går så inn for oppgaven 🙂 Han kan engasjere folk å få de til å le og kjenne seg igjen i mange situasjoner vi havner i som valpe eiere… og voksne hundeeiere. Jeg er imponert over hvordan han klarer å få sagt det viktigste på så kort tid (ja, to timer er veldig kort i hundeteori for de som synes det er mye 🙂 ). Jeg forsto på de som var «nye» i dette at det var mye å ta inn å tygge på, men de var fornøyde da. I morgen er det tid for praksis i Ski. Jeg gleder meg! Er veldig uvant å måtte klippe hver godbit i fire hehe. Blir spennende å se hvordan Thea regaerer i kurssammenheng med så mange nye mennesker og hunder.

Ellers så ser det ut til at Dipzi begynner å bli seg selv igjen i denne løpetida hennes og vi jobbet med sitt og bli med forstyrrelser i går. Jeg tok ikke så mange minuttene trening, for det viktigste nå er at hun lykkes i oppgavene hun får og det kan være en utfordring om dagen når hormonene surrer.

Tips til aktivisering:

1) Kast en mat rasjon utover stua, plenen, verandaen eller hvor enn du måtte ønske og la vovven bruke nesa si for å finne de. Du får garantert en sliten hund som har hatt det gøy 🙂

2) Legg noen små godbiter i en plastikkflaske (0,5 er nok lettest for de aller minste) og vis hunden at det er godis i den. Da vil den bruke hodet på å finne ut av hvordan den skal få ut godbitene 🙂 Dessuten er dette en MYE rimeligere metode enn å kjøpe disse ballene med hull i til 400 kr 😉

En Cola flaske med godbiter i kan trimme en hundehjerne 🙂

Dette jeg skriver nå tror jeg bare en hundeeier kan forstå følelsene i…

I dag er det 2 år siden jeg måtte la min elskede Golden Robin få slippe sine vondter. Savnet etter han er forstatt stort og det gjør vondt i hjertet. Han var min første baby… Jeg husker dagen jeg så han for dørste gang som om det var i går. Han var den minste i kullet og den absolutt søteste av de alle – selvfølgelig. Det gikk noen uker før jeg fikk lov av mine foreldre å få han, men når dagen endelig kom at jeg skulle få hente hjem en Golden valp var det bare en hann og en tispe igjen i kullet. De andre hadde reist til sine hjem, men gjett hvem som sto igjen? 🙂 Skjebnen?

Fra den dagen og over 11 år fremover var han min aller beste venn og har fulgt meg gjennom enorme sorger og store gleder.  Han var der når jeg fikk mine barn og han var der da jeg mistet ett.  Han var der når jeg mistet min elskede mormor han var der når jeg trengte noen å lene meg på. Ingen spørsmål stilt – bare forståelse, kjærlighet og nærvær som bare en hund kan gi…

Han er den eneste hunden jeg vet om som kunne stupe kråke som tykk liten valp 🙂 Han hadde en livskraft og glede som var urokkelig og som har lært meg mye her i livet. Da han var halvveis i livet fikk han testikkel kreft og vi var tvungne til å kastre han, heldigvis hadde den ikke spredd seg. Når han var ca 8-9 år fikk han kreft i milten og vi var forberedt på at dette kunne ende der og da, men etter en samtale med to dyrleger som begge mente vi burde operere gikk vi for det. Han fikk ett år på seg av veterinærne, men de mente det ville være et godt år for han. Mot alle odds holdt han seg pigg og ble over 11 år. Ryggen og hoftene var et større problem, de sviktet mer og mer og til slutt trengte han vår hjelp for å komme seg opp av gulvet. Det var der og da jeg tok den hardeste avgjørelsen i mitt liv… Å la ham få slippe. Jeg fikk Lars til å hente en kiste til ham i Sverige for dette skulle gjøres ordentlig. Jeg ringte halve Østfold og Oslo rundt før jeg endelig fant en veterinær som kunne komme hjem til oss. Han likte ikke veterinærkontorer og ble lett bilsyk og det var en avsluttning på livet jeg aktet å gjøre alt i min makt for å la ham slippe å oppleve på sin siste dag. Koste hva det koste vil. Jeg fant en hyggelig dame og avtalte et par uker frem: 10 oktober 2008.

Kvelden før dagen reiste vi opp i sentrum hvor han tok farvel med min far (moren min klarte ikke for hun brøt sammen) Så gikk jeg, min eldste gutt og min mann ut på tur den samme ruten vi hadde gått så mange ganger før vi flyttet til gården. I byen fikk han bade i fontenen som han elsket – oktober eller ei 🙂

Dagen vi skulle avslutte vår reise sammen fikk han alt han elsket av rent kjøtt. Julie sa farvel til han ved å gi han en kos på rumpa før hun gikk i barnehagen. Så la vi ut på tur i skogen bare Robin og jeg som så mange ganger før. Da turen nærmet seg slutten fikk jeg en telefon fra dyrlegen som sa at nå var hun 15 minutter unna. På gåden lekte Lars litt med han med en pinne Robin hadde funnet, dyrlegen kom og vi gikk inn i stua. Jeg satt meg på  gulvet med han og koste og koste og forsøkte å være så sterk jeg kunne for at han ikke skulle bli urolig. Så satt hun bedøvelsen og han sovnet i armene mine. Nå kunne jeg la tårene få strømme fritt. Så satt hun nr to i hjertet på han og han var borte… Ingen redsel, ikke noe stress – bare ro, stillhet og respekt for en hund som berørte så mange så dypt.

Mens vi hadde vært borte hadde svigerfar laget graven hans, så når jeg hadde tatt mitt farvel la vi Robin i kisten med hans favoritt teppe (som også var mitt for det var så varmt) rundt ham og la hans kjære bamse Snoopy. Snoopy fikk han den dagen han kom til oss og som han hadde til dagen han døde – selv om bare hodet og en litt fillete kropp var igjen 🙂 Min eldste sønn, svigerfar, Lars og jeg la ham i jorda og Alexander (guttungen) sa noen ord til han så var det over. Bare et veldig stille hus å gå til. Ingen poter som tasset over gulvet den dagen og ikke noe «smilende» hundeansikt som møtte oss…

Det kjennes så godt å få dette ut igjen. I dag når jeg kom hjem fra jobben tente vi et lys på graven hans. Robin ligger å hviler under et epletre i sitt  favoritthjørne i hagen hvor han har oversikt over huset og gården. Ikke en tilfeldig valgt plass, men et med betyding og hvor vi kan se han fra stua og kjøkkenet. Barna ser han på himmelen da. Om du ser opp og finner den stjernen som lyser sterkest… Det er Robin.

Sangen under betyr mye for meg… Jeg fikk den spillet i begravelsen til min mormor og jeg spilte den mye da Robin ble borte… Den sier alt så hør på teksten:

Hvil i fred vennen min. Jeg saver deg langt inne hjertet enda… Ingen kan ta din plass.

Robin som smiler slik bare en hund kan

Vesle mor sier farvel for siste gang før hun går i barnehagen

Vakre gutten min

Koser seg i skogen for siste gang

Et bilde mange kanskje reagerer på, men jeg vil vise kisten hans.

Jeg er jo litt redd for at denne bloggen skal bli en «se så flinke hunder jeg har»-blogg og det er jo fort gjort at det havner den veien. Jeg vil bare si at det er ikke intensjonen min, men det er jo veldig lett å legge ut skryt når man er stolt og ser at all jobben man har lag i en hund ikke er forgjeves 🙂 Man blir litt revet med på en måte kanskje bare eier som selv har jobbet hardt for å nå et mål og som når det forstår. Sååå… jeg kommer ti å skryte litt mer av vovvene mine hehe.

I går var Thea og jeg hos veterinæren og hun er erklært frisk igjen 🙂 Vi satte 12 ukers vaksinen med det samme så da er den i boks. På kvelden øvde vi litt på aport og å stå på trimmebordet å «bli klippet», noe hun taklet greit. Ellers har vi tatt det med ro i går og i dag, siden de kan bli litt dårlige av vaksinen. Det virker som om hun ikke er blitt det, men tar det uansett med ro. Vi må jobbe mer på å stå i ro på bordet og å avlevere det hun aporterer i hånden min.

Ellers så var jeg og Dipzi på kurs igjen i går og hun blir bare flinkere og flinkere. Hun satt og ble mens jeg hoppet rundt som en yo-yo og la meg på kna med panna i bakken (så sikkert ut som jeg ba, hehe) og Christin (instruktøren) gikk mellom å «forstyrret». Jeg ble så glad! Så forberedte vi oss litt på bydagen vi skal ha i morgen. Vi gikk i Ski sentrum ved togstasjonen og gjennom undergangen m.m. Vi kommanderte sitt og bli på en bro hvor tog gikk under og vi gikk over på andre siden. Dipzi satt bom stille. Så gikk vi tilbake til hundene – ros – godbit og masse kos! Jeg ble overrasket og ikke så rent lite stolt 😉 Blir spennende å se om jeg får henne på toget i morra da. Får satse på at jeg har de rette godbitene som motiverernok i lomma. Tror rett og slett en dag som i morra er en «kylling i lomma» dag 😉

Jeg er så motivert at jeg har meldt oss på Vidregående 1 kurset som går i November også – selv om jeg lovet meg selv en liten pause til over nyåret etter endt valpekurs, men den gang ei 😉 Derfra er Rallylydighet neste mål med Dipzi. Thea får finne sin «nisje» når hun får vokst seg til litt. Tiden er enda ung.

I natt har Thea kastet opp og hatt kraftig diarè. Hun har grått og grått og har hatt tydelig vondt i magen sin så jeg har sittet å stryket over den i hele natt. Jeg aner ikke hva som kan ha utløst den, men hun har fått markkuren sin i allefall. Hun sovnet til slutt helt utmattet i armkroken min i fosterstilling med nesen begravet i halsgropen min. Søkte trøst som den lille babyen hun faktisk er 🙂 Selv Dipzi har vært tydelig urolig for hun har ikke veket fra vår side i hele natt og fulgt med ut når Thea måtte ut. Der har hun bare lagt seg rett ned på bakken og fulgt med den lille med blikket hele tiden. Jeg dristet meg til å gi Thea bitte litt frokost på morgenen og den har hun beholdt så vi får bare håpe og tro at det var noe forbigående. Nå ligger hun å tar igjen litt tapt søvn og det skal jeg forsøke å gjøre også før jeg skal på jobb i kveld :/

Ikke lett å være bekymret «småvalpsmor», men det er en del av det å skaffe seg hund 🙂 Man må ta det dårlige med det gode. Nå oppveier jo det gode det dårlige titalls ganger å da 🙂

Det ble ingen togtur på oss i går, men Thea fikk seg et bad og litt kloklipp. I helgen skal jeg trimme ørene litt også. Hun er også meldt på utstillingen i kongsberg på valpeshow så det blir utrolig spennende! 🙂

Thea sin bror Simon kommer til å flytte til min svigerinne og svoger i oktober! Det blir kjempe gøy å ha en så nær som man kan gå kurs sammen med og finne på mye sprell sammen med 🙂 Hun sjarmerer alle hun møter! Jeg og Thea kommer nok til å henge på nedover til Anneli å hilse på enten de andre vil ha oss med eller ei hihi…

På søndag er det skogdag på kurset til Dipzi så da skal hun få gå litt spor og vi skal grille litt pølser og stor kose oss alle mann! På onsdag øvde vi på å «sitte bamse» på kurset igjen og hun sjarmerte et eldre ektepar som går der sammen med oss i senk hihi. Jeg kjenner det i armen enda for hun er ikke sterk nok og har ikke helt funet balansen til å sitte alene enda, men det kommer 🙂 Har forsøkt denne kunsten litt forsiktig på Thea også og hun synes det er kjempe gøy, men jeg er litt forsiktig på grunn av ryggen hennes. Hun er jo ikke så gammel enda 🙂 Kjekt å kunne et par «party triks» for å sjarmere de eldre på senteret og barn som synes hunder er litt skummelt 😉

Jeg har tenkt på det en stund at jeg kanskje skal legge ut litt tips og vink for innlæring av ting som sitt, dekk, «sitte bamse», «gå slalom», på plass, kontakt osv, men jeg må vente til noen gidder å holde kamera for oss 😉 Det kommer nok etter hvert…

I  skrivende stund sitter jeg godt gjemt under et teppe, men masse klær på og varm suppe i en bolle. Dipzi og jeg har vært på kurs igjen i kveld. Jeg ble kliss våt inn til skinnet og i godis lommene på buksa er det nå bare en stor klump som vitner om at det har vært godbiter i de. Jeg har investert i en hel regndress med fleece fra Hurtta til Dipzi som jeg kjøpte på Canis og hun var helt tørr da vi kom hjem, så hundene har bedre klær enn hva jeg har hehe. Den var jammen dyr å da så det var godt den holdt det den lovet. Thea skal få en litt billigere regndress med fleece under til hun får vokst seg til, for hun vokser ut av alt vi har kjøpt til henne før vi har hatt det på to ganger 🙂 Bare hun begynner å nærme seg voksen høyde så skal hun også få en skikkelig dress. Jeg er på let etter en brukt Hurtta i  liten str som hun kan ha nå eventuelt, så om noen vet om en så si fra. Nå krysser jeg fingrene for at det ikke regner resten av kurset, men for sikkerhets skyld skal jeg prøve å finne igjen den regnbuksa jeg så på nettet med store lommer i siden.

Vi hadde hilse trening på programet i dag og hundene på kurset oppførte seg eksemplarisk! Gøy når det fungerer! Ingen av hundene ville ut av bilene og ut i regnet igjen etter pausen, ikke så rart kanskje, men med litt godbit og lokking kom de da til slutt 🙂

En slik en har Dipzi og en slik en skal jammen Thea få også for den var fin!

Torsdag har jeg fri hele dagen så om været er bra skal jeg og Thea ut i byen å se litt på folk å fe. Kanskje også ta toget til jobben til papsen 🙂

Jeg har også gått til innkjøp av en ny spor bok som jeg gleder meg til å få lest ordentlig 🙂  «På sporet» av Thorhild M. Hansen. Har bladd en del i den og den ser veldig bra ut og forklarer spor på en bra måte. Vel verdt å vurdere for de som har lyst til å aktivisere vovven sin på en måte som er morro for hund og folk. Hundene elsker å gå spor (tror jeg har til gode å se den hunden som ikke synes det er gøy), dette er jo noe som ligger i genene deres – å få bruke nesa. Jeg kan garantere deg at du kommer til å synes det er gøy også. Du finner denog regndressen på Canis om du klikker på linken på venstre side av bloggen. Din Beste Venn har også sporkurs en helg på våren og høsten, mener jeg, å de er det vel verdt å gå på! Bare et par tips 😉

"På Sporet" - Thorhild M. Hansen

Nei, nå får jeg nettshoppe litt etter regnklær… Ha det fint i høst været så lenge!

I helgen har vi vært i bursdag igjen. Thea var med og tok det hele med kjempe ro! Hun lekte litt da vi kom og så gikk hu å la seg i gangen og der sov hun nesten helt til vi dro. Hun brydde seg ikke det grann om barn som lekte rundt henne eller at folk gikk i trappen ved siden av henne.

Hun har også fått være med Lars på jobb noen timer på onsdag siden jeg måtte følge minsten til helsekontroll. Det gikk kjmpe bra og hun fant seg raskt til ro under kontorstolen hans 🙂

Dipzi har fått stelt seg i helgen med klo og pelsklipp og til uka skal hu få seg et bad 🙂 I morgen skal Thea få ordet litt på seg.

Thea på jobben til far 🙂

Slapper av hvor som helst

Søstrene sisters

På fanget til "tante" 🙂

 

I helgen var det bursdag her. Vi skånet Thea så godt det lot seg gjøre, men til liten vits for hun oppsøkte guttene hehe. Hun sovnet i armkroken til to av de og var midtpunktet 🙂 Har et fint bilde av det, men føler at jeg ikke kan legge ut bilde fordi jeg ikke har tillatelse fra foreldrene 🙂

Etter bursdagen skulle vi i 70 årslag til svigerfar. Det gikk jo veldig rolig for seg og The sovnet under to seter sofa’n mens vi spiste.

Thea sover

Flat som en padde 🙂 Bare bena stikker ut

Thea sover på fanget til "Farmor" 🙂

Thea har et lite søtt hjerte på hodet 🙂

 I går kveld fløy det en liten djevel i Thea og hun gikk inn for å erte Dipzi litt 🙂 Se video:

Å hun kan sitt på kommando (hun syntes kamera var litt skummelt da men..):

Leke kan de også 🙂

I kveld har jeg og Dipzi vært på GK igjen. Hun er kjempe dyktig! Sitt og bli kommer seg 🙂 Vi sliter litt med «touch» på hånda siden Dipzi ikke ser noe på det ene øyet, men der tar hun igjen med luktesansen så vi får bare øve-øve-øve… På plass er så godt som…vel… på plass hehe…

Thea er så trygg og i full aktivitet nå at jeg tenke at nå skulle jeg jammen se om hun klarer å lære kommandoen sitt. Jeg fant litt pølse, kuttet denne i små biter og satt meg på kne foran henne. Førte godbiten ved nesa over hodet på henne og ga komandoen sitt når sitten viste seg. Repeterte dette et par ganger så satt jeg meg med gobiten i hånda. Hun sto å så på meg og jeg tenkte «Æh, jeg prøver å ser»… «Sitt!» *dunk* og rumpa smalt i bakken. Tilfeldighet? Hmmm… Vi prøver igjen «Sitt!» *dunk*. Wow, tenkte jeg dette gikk fort. Hun må jo lære seg dette mens jeg står også. Dette er jo en ny situasjon og jeg prøver å gjøre noe ekstra ved å flytter meg til stua. Thea snuser rundt på kjøkkenet og kommer byksende på tilrop. Jeg gir komandoen sitt og rumpa smeller i bakken «BRA THEA!» – godbit. Jeg gjentar dette noen ganger og så klarer jeg ikke å styre meg. Jeg MÅ prøve dette ute 🙂 Ute på jordet går en tresker å bråker og vi går ut på gårdsplassen. Jeg gir kommandoen og rumpa klasker igjen i bakken med en viftende hale bak og to dypbrune forhåpningsfulle øyne som stirrer. WOW! Her snakker vi smart valp! Generalisering er i allefall ikke noe å snakke om enda 🙂 *Super stolt*

Jeg måtte ta en stikkprøve senere og ropte på Thea som drev å lekte i stua hun kom bort å sto å stirret på meg. «Sitt!» og så var rumpa i gulvet og halen fløy som besatt bak henne 🙂

Dipzi har vært sliten i dag (mulig hun er like støl som meg, hehe). Vi har øvet litt på hjemmleksen vår som er sitt og kontakt og går så det suser. Nå er jo ikke dette noe nytt for oss da, men øve må man 🙂

Det er alltid interessant å høre hvordan folk har endt opp med akkurat rasen de har gjort. Noen har truffet blink og andre har kanskje tatt seg vann over hodet… Noe vi alle har nok har gjort en eller annen gang ved valg av rase. Man lærer ofte etterhvert å velge rase etter fornuft og ikke etter lyst, men det er jo ofte slik (Spesielt med første – og kanskje også andre hund) at matchen ikke helt er til stede. og ja, jeg snakker av egen erfaring 😉 Første gang et sted midt i mellom. Jeg må innrømme at han var nok mer eller mindre et tilfeldig valg for jeg falt for den lille gyldne golden valpen med brune øyne. Når jeg tenker etter er jeg glad det ble sånn for det var egentlig Rottweiler valp jeg ville ha, men det kunne nok blitt en miss match. Andre hundevalget ble gjort etter reserarch, men endte med et bom skudd alikevel. Kanskje en hund for oss noen år frem i tid uten barn i hus? Vi fikk beskjed om at den hunden hadde litt genetisk bagage så tross all iherdig jobb vi la i denne hunden var det lite vi kunne gjøre for å få ham på rett vei.  Hun nr tre kom hit etter at vi inngikk en kompromiss her hjemme. Gubben ville ha en stor hund og jeg en som så og var mild og søt… VOILA! En Sankt Bernhard 😉 Jeg har jo gått med en drøm om en vennlig kjempe siden jeg traff en nydelig og flott Sankt Bernard hann som het Marco sent på 80 tallet en gang, og nå fant jeg ut at om jeg noen gang skulle få oppfylt denne drømmen måtte det bli nå. Etter mye søk på nettet, mailer og telefoner endte valget på Kennel Toffe Loffe og jeg kan anbefale disse på det varmeste til de som har bestemt seg for å gå for denne rasen! Herlige folk som vet hva de driver med 🙂 

Dipzi er en herlig hund, men hun er ikke blandt de som er mest aktive og trives egentlig best på turer i skog og mark og når hun kan gå spor. Hun er ikke så interessert i agility og den slags og jeg har insett at det ikke er noen vits å prøve å få henne til å gjøre noe hun ikke har interesse for. Ingen mennesker er like og det er heller ikke hunder… heldigvis får man si. Dette bringer meg til hund nr 4…

Engelsk Cocker spaniel… Jeg var egentlig på vei til å kjøpe meg en Fransk Bulldog, men etter å ha gått fler runder med meg selv fant jeg ut at dette var nok ikke hunden for meg. Personlig synes jeg de har et morsomt utseende, men som terapihund føler jeg at det går imot de. Fantastiske hunder, men det er jo også en del helsemessige utfordringer eksteriøsmessig på denne rasen. Så jeg begynte fra bunnen av og satte meg ned med de nye kriteriene mine: Ikke stor hund, søt å se på, aktiv hund som har evnen til å «koble ut» når det trengs, vennlig, elsker å jobbe, lettlært men som kan by på litt utfordringer alikevel. Tankene begynte å vandre mot Cockeren å så var det igang med en ny runde med nettsøk, mail, telefoner og besøk. Så etter masse søk fant jeg Blancock’s kennel i Sverige 🙂 De hadde nettopp parret to hunder jeg falt for eksteriør messig og de hadde de indre kvalitetene jeg ser etter hos en hund. Jeg fikk god kontakt med oppdretter og fant ut at dette var kullet for meg. Nå var det bare å håpe på en tispe – og hun kom jo 🙂 De har ikke kull så ofte, men anbefaler disse på det varmeste også. Anneli kan sikker guide deg videre til en bra oppdretter om du tar kontakt.

Det er fort gjort å falle for en rase fordi den «er så søt» eller «ser skikkelig tøff ut» osv, men det er så viktig å la hodet få være med i valget. Hva skal du bruke hunden til? Hvor mye plass har du? Har du tid og ork til å stelle en pels? Hvor stor bil har du? Det er mange spørsmål som skal besvares. De fleste av disse tar hundebøker opp, men jeg synes mange av de har glemt å spørre leserne om en meget viktig ting… Hvordan ser fremtiden din ut? Livet man lever nå er ikke nødvendigvis det samme om 2-5-10 år fra nå. Er man litt opp i årene burde man kanskje tenke «Jo, jeg har hatt stor hund hele livet, men jeg begynner jo å bli eldre. Orker jeg å aktivisere en Schæfer eller Rottweiler fremover?» eller om man er ung og kanskje skal starte en familie i fremtiden… Hvordan blir familielivet med den og den rasen? Babyer krever jo sitt, hvordan skal du aktivisere Border Collien nok? «Vil jeg ha overskudd og ork til en slik rase med en baby i hus?»

Jeg er overbevist om at hvis folk hadde tenkt litt lengre fremover hadde det heller ikke vært så mange hunder som hadde omplassert eller det som værre er… avlivet. Det er heller ingen skam å spørre en fagperson om hjelp. Det har jeg selv gjort ved valget av Cockeren (veterinær, oppdrettere, hundespesialister). Kanskje får man ikke svaret man håper på, men man må se på det sånn at man kanskje sparer seg for et ulykkelig hundehold i fremtiden. Det ble et langt innlegg dette, men det jeg ønsket å få frem var: Se på fler raser. Besøk oppdrettere, utstillinger, hundetreff m.m. Les deg opp på rasen. Spør eiere av rasen – og be om å få høre ALT! Ikke bare det rosenrøde og flotte, men også det de ikke er fornøyd med med rasen sin. Hvordan er livet ditt nå? I fremtiden? Bosted? Når du så mener du har funnet den perfekte rasen for deg… Ja, så vent en stund og gå over kravene og rasen på nytt før du tar det endelige valget!

Jeg synes denne boken er et godt hjelpemiddel å starte med i valg av rase:

Välj rett hund av Charlotte Swanstein

Det skal ikke være lett å velge hund 🙂 Masse lykke til i valget!

Blogg kalender

november 2021
M T O T F L S
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
2930  

Klikk for å abonnere på denne bloggen. Du vil få en mail når det legges inn nye innlegg.

Bli med 1 annen følger

Din Beste Venn

En fantastisk hundeskole. Jeg kan anbefale disse på det varmeste. Har deltatt på fler kurs med hund og har også tatt instruktør utdannelsen min der. Thea skal også få æren av å gå kurs der. Kanskje vi sees i Ski 11 oktober? =D