Savnet er enda stort…

Dette jeg skriver nå tror jeg bare en hundeeier kan forstå følelsene i…

I dag er det 2 år siden jeg måtte la min elskede Golden Robin få slippe sine vondter. Savnet etter han er forstatt stort og det gjør vondt i hjertet. Han var min første baby… Jeg husker dagen jeg så han for dørste gang som om det var i går. Han var den minste i kullet og den absolutt søteste av de alle – selvfølgelig. Det gikk noen uker før jeg fikk lov av mine foreldre å få han, men når dagen endelig kom at jeg skulle få hente hjem en Golden valp var det bare en hann og en tispe igjen i kullet. De andre hadde reist til sine hjem, men gjett hvem som sto igjen? 🙂 Skjebnen?

Fra den dagen og over 11 år fremover var han min aller beste venn og har fulgt meg gjennom enorme sorger og store gleder.  Han var der når jeg fikk mine barn og han var der da jeg mistet ett.  Han var der når jeg mistet min elskede mormor han var der når jeg trengte noen å lene meg på. Ingen spørsmål stilt – bare forståelse, kjærlighet og nærvær som bare en hund kan gi…

Han er den eneste hunden jeg vet om som kunne stupe kråke som tykk liten valp 🙂 Han hadde en livskraft og glede som var urokkelig og som har lært meg mye her i livet. Da han var halvveis i livet fikk han testikkel kreft og vi var tvungne til å kastre han, heldigvis hadde den ikke spredd seg. Når han var ca 8-9 år fikk han kreft i milten og vi var forberedt på at dette kunne ende der og da, men etter en samtale med to dyrleger som begge mente vi burde operere gikk vi for det. Han fikk ett år på seg av veterinærne, men de mente det ville være et godt år for han. Mot alle odds holdt han seg pigg og ble over 11 år. Ryggen og hoftene var et større problem, de sviktet mer og mer og til slutt trengte han vår hjelp for å komme seg opp av gulvet. Det var der og da jeg tok den hardeste avgjørelsen i mitt liv… Å la ham få slippe. Jeg fikk Lars til å hente en kiste til ham i Sverige for dette skulle gjøres ordentlig. Jeg ringte halve Østfold og Oslo rundt før jeg endelig fant en veterinær som kunne komme hjem til oss. Han likte ikke veterinærkontorer og ble lett bilsyk og det var en avsluttning på livet jeg aktet å gjøre alt i min makt for å la ham slippe å oppleve på sin siste dag. Koste hva det koste vil. Jeg fant en hyggelig dame og avtalte et par uker frem: 10 oktober 2008.

Kvelden før dagen reiste vi opp i sentrum hvor han tok farvel med min far (moren min klarte ikke for hun brøt sammen) Så gikk jeg, min eldste gutt og min mann ut på tur den samme ruten vi hadde gått så mange ganger før vi flyttet til gården. I byen fikk han bade i fontenen som han elsket – oktober eller ei 🙂

Dagen vi skulle avslutte vår reise sammen fikk han alt han elsket av rent kjøtt. Julie sa farvel til han ved å gi han en kos på rumpa før hun gikk i barnehagen. Så la vi ut på tur i skogen bare Robin og jeg som så mange ganger før. Da turen nærmet seg slutten fikk jeg en telefon fra dyrlegen som sa at nå var hun 15 minutter unna. På gåden lekte Lars litt med han med en pinne Robin hadde funnet, dyrlegen kom og vi gikk inn i stua. Jeg satt meg på  gulvet med han og koste og koste og forsøkte å være så sterk jeg kunne for at han ikke skulle bli urolig. Så satt hun bedøvelsen og han sovnet i armene mine. Nå kunne jeg la tårene få strømme fritt. Så satt hun nr to i hjertet på han og han var borte… Ingen redsel, ikke noe stress – bare ro, stillhet og respekt for en hund som berørte så mange så dypt.

Mens vi hadde vært borte hadde svigerfar laget graven hans, så når jeg hadde tatt mitt farvel la vi Robin i kisten med hans favoritt teppe (som også var mitt for det var så varmt) rundt ham og la hans kjære bamse Snoopy. Snoopy fikk han den dagen han kom til oss og som han hadde til dagen han døde – selv om bare hodet og en litt fillete kropp var igjen 🙂 Min eldste sønn, svigerfar, Lars og jeg la ham i jorda og Alexander (guttungen) sa noen ord til han så var det over. Bare et veldig stille hus å gå til. Ingen poter som tasset over gulvet den dagen og ikke noe «smilende» hundeansikt som møtte oss…

Det kjennes så godt å få dette ut igjen. I dag når jeg kom hjem fra jobben tente vi et lys på graven hans. Robin ligger å hviler under et epletre i sitt  favoritthjørne i hagen hvor han har oversikt over huset og gården. Ikke en tilfeldig valgt plass, men et med betyding og hvor vi kan se han fra stua og kjøkkenet. Barna ser han på himmelen da. Om du ser opp og finner den stjernen som lyser sterkest… Det er Robin.

Sangen under betyr mye for meg… Jeg fikk den spillet i begravelsen til min mormor og jeg spilte den mye da Robin ble borte… Den sier alt så hør på teksten:

Hvil i fred vennen min. Jeg saver deg langt inne hjertet enda… Ingen kan ta din plass.

Robin som smiler slik bare en hund kan

Vesle mor sier farvel for siste gang før hun går i barnehagen

Vakre gutten min

Koser seg i skogen for siste gang

Et bilde mange kanskje reagerer på, men jeg vil vise kisten hans.

Hvor mye er din hund, du eller dine kjære verdt?

Bildet er hentet fra en artikkel skrevet i Aftonbladet. Den kan du lese i bunnen av blogginnlegget.

Har du barn? Da er jeg ganske sikker på at du har lest deg opp på ulike tester på bilstoler og gått for det som kom best ut… Det har jeg også gjort. Når det gjalt hundene imidlertid, var det bare å dytte de inn i bilen og kjøre avsted, uten å ofre en tanke på deres, barnas eller min egen sikkerhet. Det var bare sånn det var, men det var før… I april i år kom det heldigvis en lov om at hunder skal være sikret i bil på lik linje med annet gods. Når loven ble vedtatt var det neppe med tanken om å redde hundene, men folkene i bilen. Den er jeg med på! Men det har seg også sånn at vi er glad i disse hundene våre også da. Fortjener ikke de å være sikre i bil? Økonomisk sett er det fristende å kjøpe et bur til rundt 1000 lappen, men etter min mening er ikke disse burene verdt materialet de er laget med. Kræsjer med med de bøyer de seg og knekker som fyrstikker de fleste av de og pinner stikker ut både her og der. De utgjør i seg selv en fare for hunden. Eller disse stoffburene som jeg har sett mange bruke i bil. Tror virkelig eierene at de sømmene kommer til å holde igjen et dyr i fart? For å gi noen tall: En TOM 0,5 liters brusflaske som ligger løs i bilen vil ved en bråstopp i bilen veie 9,1 kg. Ved en bråstopp i 90 km i timen veier den hele 16,3 kg! En tankevekker? (Tall hentet fra Aftenposten)

Jeg vil understreke at jeg har stor forståelse for at ikke alle har så god økonomi. Jeg ønsker heller ikke å fremstille disse som «dårlige eiere». Det er ikke det jeg vil frem til. Man opererer utfra det man har. Jeg ønsker bare å legge fokus på sikkerheten i bilen, dette kan redde liv!

Jeg må innrømme at jeg har blitt en forkjemper for krasjtestet godkjente bur. Joda, de koster en del mer, men om du setter deg å regner på det så kan man si at om hunden din lever i 10 år koster et slikt bur deg ca. 31,50 kr måneden! Det er bare å la være å kjøpe et par brus det 😉 Slike bur taper seg heller ikke i pris. (Jeg har stor forståelse for mange har et trangt budsjett). Vi har selv satt inn et godkjent stål «nett» inn til førerhuset fra MIM. Det er kræsjtestet og godkjent. Det samme er grinden vi har kjøpt av merket Vario. Det finnes fler merker på markede, men de to mest kjente her til lands er kanskje Vario og Herkules. Hvilket av de to som er best tror jeg ikke det finnes en fasit på. Her må man gå for det man har mest tror på selv og som man føler er det rette for seg.

Jeg synes imidlertid at det er ekstremt synd at Agria ikke lenger støtter og gir rabatter til kjøp av slike bur. Det samme at man ikke lenger slipper egenandelen om man må til veterinær om man har slike bur! Jeg synes forsikringsselskapene burde fikse disse rabattene igjen slik at fler har mulighet til å skaffe seg disse burene. De burde jo også være interessert i å spare noen kr, eller hva?

Tenk sikkerhet! Man kan jo aldri være helt sikker på noe, men man kan jo gjøre det man kan for å prøve.

Jeg avslutter med å la deg lese denne avis artiklen fra det svenske Aftonbladet og noen video av kræsjtester av hund i bil med og uten «kræsjsikkert» bur:

”Det är ett mirakel”

// <![CDATA[
if (window.ABse && ABse.ads) {ABse.ads.setupAdArea(‘ab_nyheter_artikel’,’f’,210,360,200).loadAd();}
else {document.write(»);}
// ]]>

TOTALKVADDAD Personbilen, en Hyundai Wagon, kraschade rakt in i en långtradare.

Foto: Thomas Friström

Husse till sjukhus – hundarna klarade sig

MALMÖ

Bilen totalförstördes – men föraren och hans två hundar klarade sig oskadda.

– Min man och våra hundar hade verkligen änglavakt, säger mannens hustru till Aftonbladet.

När räddningstjänsten kom till olycksplatsen vid Östra Karup i går morse såg de en totalförstörd Hyundai Wagon som kört rakt in i en långtradare.

– Bilen var helt demolerad, berättar Joakim Nilsson från räddningstjänsten i Båstad som var först på plats.

Hoppet att hitta någon överlevande i bilen var minimalt.

”Hade änglavakt”

Men två hundar fanns i bilen, och de var helt oskadda. Deras krocksäkra hundburar räddade livet på dem.

Och den 46-årige bilföraren från Halmstad räddades av sin krockkudde.

– Ett mirakel, säger Joakim Nilsson.

– Mannen var vid medvetande när vi kom dit, han kunde prata och hans tillstånd var stabilt.

Sent i går kväll pratade Aftonbladet med mannens hustru.

– Min man och våra hundar hade verkligen änglavakt.

46-åringen är trött och vilar nu upp sig på lasarettet i Helsingborg. Enligt hustrun beror olyckan på en omkörning som gick snett.

Fördes till kennel

– Han har fått en hjärnskakning och har ont i nacke och rygg. Han är ingen vacker syn, det är en rätt mosig herre som ligger här på sjukhuset.

Familjens två hundar, Sterner och Icing, satt efter olyckan stilla vid vägrenen och tittade på när ambulansen hämtade deras husse. Sedan fördes de till en närbelägen kennel.

– De var säkert chockade efter krocken. Jag pratade precis med kenneln och hundarna är helt oskadda, säger förarens hustrun.

Anna Börje

Camilla Sundell

 

Så här skyddar du hunden

Hundägare som transporterar sin hund på ett säkert sätt i bilen kan nu sätta upp dekalen ”Säker i bilen” på bilens ruta. En dekal som är framtagen av Svenska kennelklubben.

Tryggast är hunden i en bur som är placerad längst bak i en kombi bakom nät eller galler. Eller i en bur som är väl förankrad på annan plats i bilen. Buren bör vara så öppen som möjligt med tanke på den värme och instängdhet som kan uppstå i bilen.

Hunden kan också förvaras längst bak i kombin med ett rejält nät eller galler till de framförvarande passagerarna. Saknas bur eller utrymme bak i bilen kan hundens spännas fast i ett speciellt säkerhetsbälte anpassat för hund.

Vid en eventuell olycka uppmärksammar dekalen även på att en hund kan finnas i bilen.

 

Trafikolycka vanligast hunddöden

Trafikolyckor toppar försäkringsbolaget Agrias statistik för dödsfall bland hundar.

En stor del av olyckorna kan förebyggas om bilföraren skyddar hunden i en bilbur. Den hindrar hunden från att kastas fram eller ut ur bilen vid en olycka. Bilföraren och passagerarna riskerar inte att få hunden i nacken vid en kraftig inbromsning.

Bind inte en hund inne i bilen. Varje år inträffar olyckor där bundna hundar faktiskt hänger sig själva då de hoppar över till baksätet.

Av ren okunnighet händer det att man slår ihjäl trafikskadade hundar i tron att inget finns att göra åt skadorna. Men numera kan man bota och läka många

En rolig helg

Ting har gått stille for seg i helgen. Ikke så mye man kan finne på med en liten tass i hus som ikke er helt i slaget, men rydde litt kan man 🙂 Thea har hjulpet meg med å rydde ut det jeg har kastet inn i søppelsekken og stikki av med kosten til kostebrettet. Snill er hun, hehe.

Noen av tanteungene mine har vært på besøk her i dag og eldste jenta har vært her å kosa med Thea og leket litt med henne. De er skikkelige kompiser 🙂

Ellers har det ikke hendt så mye i helgen, men det tar vi nok igjen i uka kjenner jeg hverdags familielivet rett. Dipzi og jeg skal på siste kurskveld i morgen. Litt vemodig, men det kommer jo fler kurs da 🙂 Er så hyggelig gjeng på kurset så det er synd ikke alle skal bli med videre men sånn er det jo. Onsdag skal vi til Anneli i Sverige å hilse på. Jeg gleder meg! Skal bli morro å se hvordan søskene har vokst. Jeg kommer jo med en litt mer ullen hund da, men jeg skal få en liten opplæring av Anneli i klipp når vi først er der. Neste uke begynner Thea på kurs. Skal bli artig å se hva hun synes om det 🙂

En skikkelig søppel hund 🙂

Jeg kastet ting, Thea fant de frem igjen...

Sofakos

Leke er gøy!

På en kald høstkveld er det best å dra teppet godt rundt seg hehe 🙂

Fredagskos med ferske reker, kreps og et glass Asti... Nam nam

Thea koser seg i solen med noe å tygge på før helgen

Stooooor koser seg faktisk 😀

Wow!

I går var det bydag på kurset og forventningene mine var høye. Jeg var igrunn ikke helt sikker på om jeg gledet meg eller gruet meg… tror det var et sted midt i mellom. Når vi nærmet oss toget var jeg usikker på om Dipzi kom til å gå på eller sette seg på bakbena som et esel. Jeg bestemte meg for å legge tvilen vekk og heller tenke at dette er da ingen ting i håp om at det skulle smitte over på henne. Hun var rolig som fjellet! Det var jeg som var truskete hehe. Hun gikk rett på, vi fant oss en plass og dette skjedde:

Hun la seg ned! De første minuttene satt hun riktignok å tittet ut av vinduet og lurte på hva som kom til å skje, men så nullet hun ut alt og alle og la seg ned.

Vi gikk av på Nationalteateret og stelte oss foran fontenen, kommanderte sitt og bli og gikk fra. Hun satt! Selv med alle forstyrrelser rundt. Ble så glad at jeg nesten skrek inne i meg 🙂

 

Deretter var det dekk og bli på en høyde… Guess what! Hun la seg og ble:

Det var den ene utfordringen etter den andre og hun overrasket hele veien. Selv gjennom Karl Johan mellom folk som gikk tett innpå rikket hun ikke fra plassen sin. Hun ble sittende på den ene siden av Karl Johan mens jeg gikk over på den andre siden og tilbake. Folk gikk imellom nær henne og folk stoppet opp og tok bilder men hun kunne ikke brydd seg mindre 🙂 Hun dekket og ble med folk rundt seg på Egertorget også. PROUD! Det samme skjedde på toget hjem. Det eneste som var skummelt var den store tigeren på Oslo S hehe. Er jo ikke sååå ofte hun ser noe på fire ben som er større enn henne 🙂

Her er vi på trappa til en paviljong. "Sitt og bli"

Sitt og bli på en statue i "spikersuppa"

Sitt og bli på trappa til Oslo S med masse bråkete vann ved siden av og folk som passerte helt inntil henne 🙂

Hun fortsetter å overraske meg 🙂 Begge to er slitne i dag, ikke så rart igrunn. Jeg konsentrerte meg så mye om hvordan hun reagerte i går at jeg nesten ikke kan huske å ha sett noen bygninger hihi.

Thea og jeg har vasket litt i huset i dag og hengt opp klesvask, men vi har tatt oss tid til å leke sammen og øve litt på «bamse trikset» for å få trimmet hjernen litt. Minsten er syk med vannkopper (noe som kan forklare de tre søvnløse nettene jeg har hatt) så planen om å ta toget etter jobb i morra har gått i vasken 😦 Vi får ta det igjen… Kanskje i helgen? Jeg tenkte jeg skulle se om det var noen lokale tilstelninger som kan gi henne litt å bryne seg på i helgen. Den som venter får se…

Stolt? JA!

Jeg er jo litt redd for at denne bloggen skal bli en «se så flinke hunder jeg har»-blogg og det er jo fort gjort at det havner den veien. Jeg vil bare si at det er ikke intensjonen min, men det er jo veldig lett å legge ut skryt når man er stolt og ser at all jobben man har lag i en hund ikke er forgjeves 🙂 Man blir litt revet med på en måte kanskje bare eier som selv har jobbet hardt for å nå et mål og som når det forstår. Sååå… jeg kommer ti å skryte litt mer av vovvene mine hehe.

I går var Thea og jeg hos veterinæren og hun er erklært frisk igjen 🙂 Vi satte 12 ukers vaksinen med det samme så da er den i boks. På kvelden øvde vi litt på aport og å stå på trimmebordet å «bli klippet», noe hun taklet greit. Ellers har vi tatt det med ro i går og i dag, siden de kan bli litt dårlige av vaksinen. Det virker som om hun ikke er blitt det, men tar det uansett med ro. Vi må jobbe mer på å stå i ro på bordet og å avlevere det hun aporterer i hånden min.

Ellers så var jeg og Dipzi på kurs igjen i går og hun blir bare flinkere og flinkere. Hun satt og ble mens jeg hoppet rundt som en yo-yo og la meg på kna med panna i bakken (så sikkert ut som jeg ba, hehe) og Christin (instruktøren) gikk mellom å «forstyrret». Jeg ble så glad! Så forberedte vi oss litt på bydagen vi skal ha i morgen. Vi gikk i Ski sentrum ved togstasjonen og gjennom undergangen m.m. Vi kommanderte sitt og bli på en bro hvor tog gikk under og vi gikk over på andre siden. Dipzi satt bom stille. Så gikk vi tilbake til hundene – ros – godbit og masse kos! Jeg ble overrasket og ikke så rent lite stolt 😉 Blir spennende å se om jeg får henne på toget i morra da. Får satse på at jeg har de rette godbitene som motiverernok i lomma. Tror rett og slett en dag som i morra er en «kylling i lomma» dag 😉

Jeg er så motivert at jeg har meldt oss på Vidregående 1 kurset som går i November også – selv om jeg lovet meg selv en liten pause til over nyåret etter endt valpekurs, men den gang ei 😉 Derfra er Rallylydighet neste mål med Dipzi. Thea får finne sin «nisje» når hun får vokst seg til litt. Tiden er enda ung.

Spor er å blir gøy!

I dag har vi hatt en fantastisk dag i skogen med Dipzi og gått spor. Hun var faktisk så ivrig at hun klarte å ryke festet på sporlina, hehe. Alexander var en flink figurant og gjemte seg for oss 🙂

Hun gikk rett på han. Hadde en avstikker da hun fant noe annet som luktet (så ut som et dyre tråkk), men hun kom i mål til slutt.

Thea har fått være hjemme i dag for hun er fortsatt ikke 100% så i morgen tar vi turen til veterinæren for sikkerhetsskyld.  Har forresten meldt henne på sporkurs til våren. De er populære og blir fort fulle. Vi kan jo trene spor alene også, men det er så sosialt på kursene 🙂

Litt bilder fra helgen:

Små valper får god pleie 🙂

På tur på campingen

Hennes majestet 🙂 Finnes det mer majestetiske hunder enn en Sankt Bernhard?

Full fres

Vakkert stemningsbilde fra Østmarka

Jeg er klar - Jeg er klar! La oss gå!

Vann er gøy å leke i

Dipzi elsker å være midtpunkt! 🙂 Er det barn som søker kontakt er det enda bedre 😉

Dette slappe gjenget kom vi hjem til... Sofagriser 🙂

Kosegris og pappa jente 🙂

Stakkars lille hundevovve

I natt har Thea kastet opp og hatt kraftig diarè. Hun har grått og grått og har hatt tydelig vondt i magen sin så jeg har sittet å stryket over den i hele natt. Jeg aner ikke hva som kan ha utløst den, men hun har fått markkuren sin i allefall. Hun sovnet til slutt helt utmattet i armkroken min i fosterstilling med nesen begravet i halsgropen min. Søkte trøst som den lille babyen hun faktisk er 🙂 Selv Dipzi har vært tydelig urolig for hun har ikke veket fra vår side i hele natt og fulgt med ut når Thea måtte ut. Der har hun bare lagt seg rett ned på bakken og fulgt med den lille med blikket hele tiden. Jeg dristet meg til å gi Thea bitte litt frokost på morgenen og den har hun beholdt så vi får bare håpe og tro at det var noe forbigående. Nå ligger hun å tar igjen litt tapt søvn og det skal jeg forsøke å gjøre også før jeg skal på jobb i kveld

Ikke lett å være bekymret «småvalpsmor», men det er en del av det å skaffe seg hund 🙂 Man må ta det dårlige med det gode. Nå oppveier jo det gode det dårlige titalls ganger å da 🙂

Det ble ingen togtur på oss i går, men Thea fikk seg et bad og litt kloklipp. I helgen skal jeg trimme ørene litt også. Hun er også meldt på utstillingen i kongsberg på valpeshow så det blir utrolig spennende! 🙂

Thea sin bror Simon kommer til å flytte til min svigerinne og svoger i oktober! Det blir kjempe gøy å ha en så nær som man kan gå kurs sammen med og finne på mye sprell sammen med 🙂 Hun sjarmerer alle hun møter! Jeg og Thea kommer nok til å henge på nedover til Anneli å hilse på enten de andre vil ha oss med eller ei hihi…

På søndag er det skogdag på kurset til Dipzi så da skal hun få gå litt spor og vi skal grille litt pølser og stor kose oss alle mann! På onsdag øvde vi på å «sitte bamse» på kurset igjen og hun sjarmerte et eldre ektepar som går der sammen med oss i senk hihi. Jeg kjenner det i armen enda for hun er ikke sterk nok og har ikke helt funet balansen til å sitte alene enda, men det kommer 🙂 Har forsøkt denne kunsten litt forsiktig på Thea også og hun synes det er kjempe gøy, men jeg er litt forsiktig på grunn av ryggen hennes. Hun er jo ikke så gammel enda 🙂 Kjekt å kunne et par «party triks» for å sjarmere de eldre på senteret og barn som synes hunder er litt skummelt 😉

Jeg har tenkt på det en stund at jeg kanskje skal legge ut litt tips og vink for innlæring av ting som sitt, dekk, «sitte bamse», «gå slalom», på plass, kontakt osv, men jeg må vente til noen gidder å holde kamera for oss 😉 Det kommer nok etter hvert…

Må bare…

Jeg må bare legge inn denne på bloggen 🙂 Enjoy!

Regn regn, gå din vei…

I  skrivende stund sitter jeg godt gjemt under et teppe, men masse klær på og varm suppe i en bolle. Dipzi og jeg har vært på kurs igjen i kveld. Jeg ble kliss våt inn til skinnet og i godis lommene på buksa er det nå bare en stor klump som vitner om at det har vært godbiter i de. Jeg har investert i en hel regndress med fleece fra Hurtta til Dipzi som jeg kjøpte på Canis og hun var helt tørr da vi kom hjem, så hundene har bedre klær enn hva jeg har hehe. Den var jammen dyr å da så det var godt den holdt det den lovet. Thea skal få en litt billigere regndress med fleece under til hun får vokst seg til, for hun vokser ut av alt vi har kjøpt til henne før vi har hatt det på to ganger 🙂 Bare hun begynner å nærme seg voksen høyde så skal hun også få en skikkelig dress. Jeg er på let etter en brukt Hurtta i  liten str som hun kan ha nå eventuelt, så om noen vet om en så si fra. Nå krysser jeg fingrene for at det ikke regner resten av kurset, men for sikkerhets skyld skal jeg prøve å finne igjen den regnbuksa jeg så på nettet med store lommer i siden.

Vi hadde hilse trening på programet i dag og hundene på kurset oppførte seg eksemplarisk! Gøy når det fungerer! Ingen av hundene ville ut av bilene og ut i regnet igjen etter pausen, ikke så rart kanskje, men med litt godbit og lokking kom de da til slutt 🙂

En slik en har Dipzi og en slik en skal jammen Thea få også for den var fin!

Torsdag har jeg fri hele dagen så om været er bra skal jeg og Thea ut i byen å se litt på folk å fe. Kanskje også ta toget til jobben til papsen 🙂

Jeg har også gått til innkjøp av en ny spor bok som jeg gleder meg til å få lest ordentlig 🙂  «På sporet» av Thorhild M. Hansen. Har bladd en del i den og den ser veldig bra ut og forklarer spor på en bra måte. Vel verdt å vurdere for de som har lyst til å aktivisere vovven sin på en måte som er morro for hund og folk. Hundene elsker å gå spor (tror jeg har til gode å se den hunden som ikke synes det er gøy), dette er jo noe som ligger i genene deres – å få bruke nesa. Jeg kan garantere deg at du kommer til å synes det er gøy også. Du finner denog regndressen på Canis om du klikker på linken på venstre side av bloggen. Din Beste Venn har også sporkurs en helg på våren og høsten, mener jeg, å de er det vel verdt å gå på! Bare et par tips 😉

"På Sporet" - Thorhild M. Hansen

Nei, nå får jeg nettshoppe litt etter regnklær… Ha det fint i høst været så lenge!

Passivitets trening… av seg selv

I helgen har vi vært i bursdag igjen. Thea var med og tok det hele med kjempe ro! Hun lekte litt da vi kom og så gikk hu å la seg i gangen og der sov hun nesten helt til vi dro. Hun brydde seg ikke det grann om barn som lekte rundt henne eller at folk gikk i trappen ved siden av henne.

Hun har også fått være med Lars på jobb noen timer på onsdag siden jeg måtte følge minsten til helsekontroll. Det gikk kjmpe bra og hun fant seg raskt til ro under kontorstolen hans 🙂

Dipzi har fått stelt seg i helgen med klo og pelsklipp og til uka skal hu få seg et bad 🙂 I morgen skal Thea få ordet litt på seg.

Thea på jobben til far 🙂

Slapper av hvor som helst

Søstrene sisters

På fanget til "tante" 🙂