You are currently browsing the monthly archive for oktober 2010.

Nå føler jeg for å strekke meg rett ut på sofa’n og ikke gjøre noe mer.

Sto opp ti på seks i dag for å rekke til Lillestrøm og NKK sn konferanse «Hund & Samfunn». Merker når man er tidlig oppe så jeg bøttet innpå kaffe i dag. Mye var interessant og mye ikke, men sånn er det jo ofte. Ikke alt som taler til èn 🙂

Det osm imponerte meg mest var Tollerne og se en toll hund i aksjon. Nesten så jeg lurer på å melde meg som fôrvært neste gang jeg skal ha hund for å støtte opp. Av 20 personer på senen traff hunden blink og markerte på de to som sto med masse sedler på seg.  

En tollhund i aksjon

 

Ellers var det hyggelig å treffe Ida fra NODAT. Håper virkelig jeg kan få være med videre å følge denne organisasjonen å se den ta mer og mer form. Dette er virkelig en god sak!

I kveld har Thea og jeg vært på valpekurs og vi øvde litt til utstillingen, kontakt m.m. Hun kommer seg og ting begynner så smått å falle på plass…

Vi kom i avisen å gitt 🙂 Vet ikke helt om jeg gidder å skrive alt som sto der, men i korte trekk at vi gikk for Tv aksjonen og at hundene var meldt på også.

Bildet fra avisen etter at vi gikk for flyktninghjelpen

Nå er jeg pumpa og skal legge meg under teppet å se på «dumme boksen» til leggetid…

I dag har vi tatt bena fatt og gått til inntekt for Flyktninghjelpen som er årets TV-aksjon. Hundene var også påmeldte og gikk for en god sak. Nå håper jeg mange mennesker kan få hjelp – spesielt barn. Vi fikk også gå gjennom tunellen og se den nye brua på E18. En historisk dag for lille Askim. Dipzi og Thea ble til og med intervjuet av lokalavisen 🙂 Dvs. det var vi som ble intervjuet for på vegne av de da selvfølgelig hehe. De var kjempe flinke og oppførte seg eksemplarisk begge to i hele dag – stolt! Hjemturen fikk Thea lov til å sitte i kurven under vogna, men det var litt trangt så vi la henne på fellen under teppe i vogna og der sloknet hun fort gitt. Mange inntrykk for en liten hund. Dipzi sjarmerte mange i senk og de lurte fælt på om hun var like snill som Båtsmann hehe. Da vi kom hjem ble det vaffel fest og Får i Kålen satt på ovnen. En fantastisk dag, nå skal vi alle kose oss med god samvittighet resten av kvelden. Hundene snorker høyt under trappa og våkner nok ikke før senkvelden tenker jeg.

I morgen er det endelig tid for konferanse dag med Hund & Samfunn. Gleder meg skikkelig! Skal også møte Ida fra NODAT der å bistå på standen i pausene. Blir artig å endelig møte henne 🙂

Klare for start

Thea og "Bestemor" er numererte og klare

Dipzi og jeg er også klare 🙂

Gå pause for lille Thea

Inne i tunellen

Full fres på Thea

 

Filme må man jo - hihi

Ferdige! (På mer enn en måte hehe)

Pompel & Pilt

Noen som kan se Thea? 🙂 "Where's Wally?"

Sliiiiten valp ligger godt i vogna og sover

ZZZZZZZZZZZZ

Vaffel fest 🙂

Får I Kålen er klar i gryta - nå er det bare å vente...

Her går det i ett om dagene. Thea går på valpekurs to dager i uka og forrige gang trente vi på kontakt. Hun stod der så søt til slutt å så på meg med to øyne som kunne smeltet et isberg hehe. Vi øvde også på en slutt kommando. Det finnes fler måter å trene inn den på, men jeg brukte den vi en gang brukte på Dipzi. Jeg la en godbit på bakken, viste den til Thea å la hånden min over. Hun begynte å krafse, bite  og slå for å få tak i den (som forventet),  jeg sa «slutt» og hun ga seg og fikk så godbiten. Etter fire øvelser skulle jeg prøve en gang til. Gjorde som før, men denne gangen bare satte hun seg ned og ventet som for å tenke «Jeg fikk den jo når jeg sluttet de andre gangene, så om jeg nå sitter her pent uten å gjøre noe får jeg den nok . Det var vel det hun ville – ikke sant?» Hehe, øvelsen gikk ikke helt som tenkt gitt 🙂 Poenget var at hun skulle prøve for så å slutte på kommando. Her må jeg legge hodet i blødt å finne på noe nytt gitt 🙂 SMART DOG!

Filmet Thea når hun lekte med løvene dagen vi ble med for å hente Simon:

Fredag kom det snø her. Ble ikke rent lite deprimert, men det snudde Thea på. Jeg filmet Thea sitt første møtet med snøen. Hun var jammen ikke sikker på hva dette stoffet på bakken var eller om man skulle tørre å tråkke på det i starten gitt 🙂

I går fikk hun seg et rumpebad etter å ha klart å sette seg i møkk. Julie og jeg fant ut at når vi først var i gang kunne vi like så godt gå over henne litt. Vi barberte, klippet og børstet . Vi synes hun ble riktig så fin.

I morgen skal vi gå i historiens eneste trimløp over den nye brua på den nye E18. Thea og Dipzi er selvfølgelig meldt på å skal gå for årets TV aksjon som i år går til Flyktninghjelpen. Da bidrar de til å hjelpe mange som trenger det å kanskje det viktigste og mest sårbare av de alle BARNA.

De er så vidt jeg vet de eneste to hundene som er påmeldte, men så er det kanskje ikke alle som er gale nok til å melde på hundene sine heller da 🙂 Som fremtidige terapihunder (forhåpentligvis) synes jeg det er rett og rimlig at de skal få være med der også. (Thea har muligheten til å ligge på fanget til minsten i vogna om hun skulle bli sliten).

Ble med du å. Om du ikke kan gå her så kommer det nok bøssebærere der du er. La oss hjelpe de uskyldige sammen, to som firbente.

Her er videoen til Flyktninghjelpen med og av  Sivert Høyem:

I går var Thea og jeg på valpekurs. Desverre var det så mørkt på plassen at fler av øvelsene var nærmest umulige å utføre. Må nesten si at jeg ikke fikk det grann utbytte av denne kurskvelden, men dette er ikke instruktøren eller hundeskolen sin feil. De driver med noe arbeid på plassen der og de er forferdelig trege så lysene lar vent på seg. Er det like mørk til mandag kommer jeg til å forlange at vi flytter oss til et sted det er lys så lenge, ellers er det lite poeng å gå der for min del 😦 Jeg vet jo hvordan øvelsene skal utføres, men jeg vil jobbe med Thea under forstyrrelser så jeg håper det ordner seg.

Jeg jobber en del denne uken så Thea har vært med «pappa» på jobb 🙂 I dag har vi vært hos min mor og far på kvelden. Thea syntes det var spennende og undersøkte hele huset fra hjøre til hjørne. Og som flaks var fikk hun litt godbiter av «bestemor». Etter det fotfulgte hun mamma resten av tiden hihi. Mens vi var der tok jeg henne i lenke og gikk en liten tur. Var så mange spennende lukter der a gitt! Vi øvde litt på å gå pent i bånd, men jeg droppet det raskt da jeg ikke hadde noen godbiter å tilby henne, noe jeg synes er viktig ved innlæring av en liten tass.  Vi gikk forbi fotballbanen og Thea så ut til å veldig gjerne ville være med barna på treningen deres. Hun stod parat til å spurte inn om hun hadde fått lov hehe. Når hun slappet av fikk hun ros og hun så ut til å lære at det å slappe av lønnet seg. Jeg skal tilbake dit for det var en kjempefin anledning til å trene passivitet. Jeg ser fortsatt etter en anledning til å ta toget med Thea, men nå er det så mye omgjøringer og omplasseringer på jobben at jeg får hive meg på alle vaktene jeg får 🙂 Money money money… Uten de kommer man ikke så langt desverre. Ting ordner seg nok for snille jenter.

Thea med pappa på jobb. Lars snakker med en kunde på tlf og Thea nyter å bli klødd på magen imens 🙂

I går og i dag har jeg vært «dagmamma» for Simon, min nye nevø hihi. Han og Thea har lekt og koset seg og når de blir trøtte labber de inn i grinden og legger seg i buret under trappa. Der ligger de å snorker omkapp 🙂 I dag kunne han visst ikke komme fort nok ut av bilen da han ble levert, å det er jo artig å høre da for da har han hatt det gøy her. Vi har også dristet oss på en liten skogtur og gikk over et jorde. De er så søte og rare der de småjogger side om side. Som svigerinnen min sa så ser de ut som en større hund der de går for de er så synkroniserte. De har også gått «spor» hehe. Jeg kastet maten deres utover verandaen (Jeg vet det høres slemt ut, men hunder elsker å få bruke nesen) og jeg bruker å gjøre det med hundene mine for at de skal få bruke og utvikle denne evnen. Nesene var konstant i bakken og de jobbet så fint. Halene gikk som to proppeller.

I går var vi på to timers teori kurs hos Din Beste Venn. Jeg har jo hørt mye av det som blir sagt der før, men det er like morsomt hver gang for Espen går så inn for oppgaven 🙂 Han kan engasjere folk å få de til å le og kjenne seg igjen i mange situasjoner vi havner i som valpe eiere… og voksne hundeeiere. Jeg er imponert over hvordan han klarer å få sagt det viktigste på så kort tid (ja, to timer er veldig kort i hundeteori for de som synes det er mye 🙂 ). Jeg forsto på de som var «nye» i dette at det var mye å ta inn å tygge på, men de var fornøyde da. I morgen er det tid for praksis i Ski. Jeg gleder meg! Er veldig uvant å måtte klippe hver godbit i fire hehe. Blir spennende å se hvordan Thea regaerer i kurssammenheng med så mange nye mennesker og hunder.

Ellers så ser det ut til at Dipzi begynner å bli seg selv igjen i denne løpetida hennes og vi jobbet med sitt og bli med forstyrrelser i går. Jeg tok ikke så mange minuttene trening, for det viktigste nå er at hun lykkes i oppgavene hun får og det kan være en utfordring om dagen når hormonene surrer.

Tips til aktivisering:

1) Kast en mat rasjon utover stua, plenen, verandaen eller hvor enn du måtte ønske og la vovven bruke nesa si for å finne de. Du får garantert en sliten hund som har hatt det gøy 🙂

2) Legg noen små godbiter i en plastikkflaske (0,5 er nok lettest for de aller minste) og vis hunden at det er godis i den. Da vil den bruke hodet på å finne ut av hvordan den skal få ut godbitene 🙂 Dessuten er dette en MYE rimeligere metode enn å kjøpe disse ballene med hull i til 400 kr 😉

En Cola flaske med godbiter i kan trimme en hundehjerne 🙂

Dette jeg skriver nå tror jeg bare en hundeeier kan forstå følelsene i…

I dag er det 2 år siden jeg måtte la min elskede Golden Robin få slippe sine vondter. Savnet etter han er forstatt stort og det gjør vondt i hjertet. Han var min første baby… Jeg husker dagen jeg så han for dørste gang som om det var i går. Han var den minste i kullet og den absolutt søteste av de alle – selvfølgelig. Det gikk noen uker før jeg fikk lov av mine foreldre å få han, men når dagen endelig kom at jeg skulle få hente hjem en Golden valp var det bare en hann og en tispe igjen i kullet. De andre hadde reist til sine hjem, men gjett hvem som sto igjen? 🙂 Skjebnen?

Fra den dagen og over 11 år fremover var han min aller beste venn og har fulgt meg gjennom enorme sorger og store gleder.  Han var der når jeg fikk mine barn og han var der da jeg mistet ett.  Han var der når jeg mistet min elskede mormor han var der når jeg trengte noen å lene meg på. Ingen spørsmål stilt – bare forståelse, kjærlighet og nærvær som bare en hund kan gi…

Han er den eneste hunden jeg vet om som kunne stupe kråke som tykk liten valp 🙂 Han hadde en livskraft og glede som var urokkelig og som har lært meg mye her i livet. Da han var halvveis i livet fikk han testikkel kreft og vi var tvungne til å kastre han, heldigvis hadde den ikke spredd seg. Når han var ca 8-9 år fikk han kreft i milten og vi var forberedt på at dette kunne ende der og da, men etter en samtale med to dyrleger som begge mente vi burde operere gikk vi for det. Han fikk ett år på seg av veterinærne, men de mente det ville være et godt år for han. Mot alle odds holdt han seg pigg og ble over 11 år. Ryggen og hoftene var et større problem, de sviktet mer og mer og til slutt trengte han vår hjelp for å komme seg opp av gulvet. Det var der og da jeg tok den hardeste avgjørelsen i mitt liv… Å la ham få slippe. Jeg fikk Lars til å hente en kiste til ham i Sverige for dette skulle gjøres ordentlig. Jeg ringte halve Østfold og Oslo rundt før jeg endelig fant en veterinær som kunne komme hjem til oss. Han likte ikke veterinærkontorer og ble lett bilsyk og det var en avsluttning på livet jeg aktet å gjøre alt i min makt for å la ham slippe å oppleve på sin siste dag. Koste hva det koste vil. Jeg fant en hyggelig dame og avtalte et par uker frem: 10 oktober 2008.

Kvelden før dagen reiste vi opp i sentrum hvor han tok farvel med min far (moren min klarte ikke for hun brøt sammen) Så gikk jeg, min eldste gutt og min mann ut på tur den samme ruten vi hadde gått så mange ganger før vi flyttet til gården. I byen fikk han bade i fontenen som han elsket – oktober eller ei 🙂

Dagen vi skulle avslutte vår reise sammen fikk han alt han elsket av rent kjøtt. Julie sa farvel til han ved å gi han en kos på rumpa før hun gikk i barnehagen. Så la vi ut på tur i skogen bare Robin og jeg som så mange ganger før. Da turen nærmet seg slutten fikk jeg en telefon fra dyrlegen som sa at nå var hun 15 minutter unna. På gåden lekte Lars litt med han med en pinne Robin hadde funnet, dyrlegen kom og vi gikk inn i stua. Jeg satt meg på  gulvet med han og koste og koste og forsøkte å være så sterk jeg kunne for at han ikke skulle bli urolig. Så satt hun bedøvelsen og han sovnet i armene mine. Nå kunne jeg la tårene få strømme fritt. Så satt hun nr to i hjertet på han og han var borte… Ingen redsel, ikke noe stress – bare ro, stillhet og respekt for en hund som berørte så mange så dypt.

Mens vi hadde vært borte hadde svigerfar laget graven hans, så når jeg hadde tatt mitt farvel la vi Robin i kisten med hans favoritt teppe (som også var mitt for det var så varmt) rundt ham og la hans kjære bamse Snoopy. Snoopy fikk han den dagen han kom til oss og som han hadde til dagen han døde – selv om bare hodet og en litt fillete kropp var igjen 🙂 Min eldste sønn, svigerfar, Lars og jeg la ham i jorda og Alexander (guttungen) sa noen ord til han så var det over. Bare et veldig stille hus å gå til. Ingen poter som tasset over gulvet den dagen og ikke noe «smilende» hundeansikt som møtte oss…

Det kjennes så godt å få dette ut igjen. I dag når jeg kom hjem fra jobben tente vi et lys på graven hans. Robin ligger å hviler under et epletre i sitt  favoritthjørne i hagen hvor han har oversikt over huset og gården. Ikke en tilfeldig valgt plass, men et med betyding og hvor vi kan se han fra stua og kjøkkenet. Barna ser han på himmelen da. Om du ser opp og finner den stjernen som lyser sterkest… Det er Robin.

Sangen under betyr mye for meg… Jeg fikk den spillet i begravelsen til min mormor og jeg spilte den mye da Robin ble borte… Den sier alt så hør på teksten:

Hvil i fred vennen min. Jeg saver deg langt inne hjertet enda… Ingen kan ta din plass.

Robin som smiler slik bare en hund kan

Vesle mor sier farvel for siste gang før hun går i barnehagen

Vakre gutten min

Koser seg i skogen for siste gang

Et bilde mange kanskje reagerer på, men jeg vil vise kisten hans.

Bildet er hentet fra en artikkel skrevet i Aftonbladet. Den kan du lese i bunnen av blogginnlegget.

Har du barn? Da er jeg ganske sikker på at du har lest deg opp på ulike tester på bilstoler og gått for det som kom best ut… Det har jeg også gjort. Når det gjalt hundene imidlertid, var det bare å dytte de inn i bilen og kjøre avsted, uten å ofre en tanke på deres, barnas eller min egen sikkerhet. Det var bare sånn det var, men det var før… I april i år kom det heldigvis en lov om at hunder skal være sikret i bil på lik linje med annet gods. Når loven ble vedtatt var det neppe med tanken om å redde hundene, men folkene i bilen. Den er jeg med på! Men det har seg også sånn at vi er glad i disse hundene våre også da. Fortjener ikke de å være sikre i bil? Økonomisk sett er det fristende å kjøpe et bur til rundt 1000 lappen, men etter min mening er ikke disse burene verdt materialet de er laget med. Kræsjer med med de bøyer de seg og knekker som fyrstikker de fleste av de og pinner stikker ut både her og der. De utgjør i seg selv en fare for hunden. Eller disse stoffburene som jeg har sett mange bruke i bil. Tror virkelig eierene at de sømmene kommer til å holde igjen et dyr i fart? For å gi noen tall: En TOM 0,5 liters brusflaske som ligger løs i bilen vil ved en bråstopp i bilen veie 9,1 kg. Ved en bråstopp i 90 km i timen veier den hele 16,3 kg! En tankevekker? (Tall hentet fra Aftenposten)

Jeg vil understreke at jeg har stor forståelse for at ikke alle har så god økonomi. Jeg ønsker heller ikke å fremstille disse som «dårlige eiere». Det er ikke det jeg vil frem til. Man opererer utfra det man har. Jeg ønsker bare å legge fokus på sikkerheten i bilen, dette kan redde liv!

Jeg må innrømme at jeg har blitt en forkjemper for krasjtestet godkjente bur. Joda, de koster en del mer, men om du setter deg å regner på det så kan man si at om hunden din lever i 10 år koster et slikt bur deg ca. 31,50 kr måneden! Det er bare å la være å kjøpe et par brus det 😉 Slike bur taper seg heller ikke i pris. (Jeg har stor forståelse for mange har et trangt budsjett). Vi har selv satt inn et godkjent stål «nett» inn til førerhuset fra MIM. Det er kræsjtestet og godkjent. Det samme er grinden vi har kjøpt av merket Vario. Det finnes fler merker på markede, men de to mest kjente her til lands er kanskje Vario og Herkules. Hvilket av de to som er best tror jeg ikke det finnes en fasit på. Her må man gå for det man har mest tror på selv og som man føler er det rette for seg.

Jeg synes imidlertid at det er ekstremt synd at Agria ikke lenger støtter og gir rabatter til kjøp av slike bur. Det samme at man ikke lenger slipper egenandelen om man må til veterinær om man har slike bur! Jeg synes forsikringsselskapene burde fikse disse rabattene igjen slik at fler har mulighet til å skaffe seg disse burene. De burde jo også være interessert i å spare noen kr, eller hva?

Tenk sikkerhet! Man kan jo aldri være helt sikker på noe, men man kan jo gjøre det man kan for å prøve.

Jeg avslutter med å la deg lese denne avis artiklen fra det svenske Aftonbladet og noen video av kræsjtester av hund i bil med og uten «kræsjsikkert» bur:

”Det är ett mirakel”

// <![CDATA[
if (window.ABse && ABse.ads) {ABse.ads.setupAdArea(‘ab_nyheter_artikel’,’f’,210,360,200).loadAd();}
else {document.write(»);}
// ]]>
TOTALKVADDAD
TOTALKVADDAD Personbilen, en Hyundai Wagon, kraschade rakt in i en långtradare.
Foto: Thomas Friström

Husse till sjukhus – hundarna klarade sig

MALMÖ

Bilen totalförstördes – men föraren och hans två hundar klarade sig oskadda.

– Min man och våra hundar hade verkligen änglavakt, säger mannens hustru till Aftonbladet.

När räddningstjänsten kom till olycksplatsen vid Östra Karup i går morse såg de en totalförstörd Hyundai Wagon som kört rakt in i en långtradare.

– Bilen var helt demolerad, berättar Joakim Nilsson från räddningstjänsten i Båstad som var först på plats.

Hoppet att hitta någon överlevande i bilen var minimalt.

”Hade änglavakt”

Men två hundar fanns i bilen, och de var helt oskadda. Deras krocksäkra hundburar räddade livet på dem.

Och den 46-årige bilföraren från Halmstad räddades av sin krockkudde.

– Ett mirakel, säger Joakim Nilsson.

– Mannen var vid medvetande när vi kom dit, han kunde prata och hans tillstånd var stabilt.

Sent i går kväll pratade Aftonbladet med mannens hustru.

– Min man och våra hundar hade verkligen änglavakt.

46-åringen är trött och vilar nu upp sig på lasarettet i Helsingborg. Enligt hustrun beror olyckan på en omkörning som gick snett.

Fördes till kennel

– Han har fått en hjärnskakning och har ont i nacke och rygg. Han är ingen vacker syn, det är en rätt mosig herre som ligger här på sjukhuset.

Familjens två hundar, Sterner och Icing, satt efter olyckan stilla vid vägrenen och tittade på när ambulansen hämtade deras husse. Sedan fördes de till en närbelägen kennel.

– De var säkert chockade efter krocken. Jag pratade precis med kenneln och hundarna är helt oskadda, säger förarens hustrun.

 

Så här skyddar du hunden

fy Hundägare som transporterar sin hund på ett säkert sätt i bilen kan nu sätta upp dekalen ”Säker i bilen” på bilens ruta. En dekal som är framtagen av Svenska kennelklubben.

fy Tryggast är hunden i en bur som är placerad längst bak i en kombi bakom nät eller galler. Eller i en bur som är väl förankrad på annan plats i bilen. Buren bör vara så öppen som möjligt med tanke på den värme och instängdhet som kan uppstå i bilen.

fy Hunden kan också förvaras längst bak i kombin med ett rejält nät eller galler till de framförvarande passagerarna. Saknas bur eller utrymme bak i bilen kan hundens spännas fast i ett speciellt säkerhetsbälte anpassat för hund.

Vid en eventuell olycka uppmärksammar dekalen även på att en hund kan finnas i bilen.

 

Trafikolycka vanligast hunddöden

fy Trafikolyckor toppar försäkringsbolaget Agrias statistik för dödsfall bland hundar.

fy En stor del av olyckorna kan förebyggas om bilföraren skyddar hunden i en bilbur. Den hindrar hunden från att kastas fram eller ut ur bilen vid en olycka. Bilföraren och passagerarna riskerar inte att få hunden i nacken vid en kraftig inbromsning.

fy Bind inte en hund inne i bilen. Varje år inträffar olyckor där bundna hundar faktiskt hänger sig själva då de hoppar över till baksätet.

fy Av ren okunnighet händer det att man slår ihjäl trafikskadade hundar i tron att inget finns att göra åt skadorna. Men numera kan man bota och läka många

Ting har gått stille for seg i helgen. Ikke så mye man kan finne på med en liten tass i hus som ikke er helt i slaget, men rydde litt kan man 🙂 Thea har hjulpet meg med å rydde ut det jeg har kastet inn i søppelsekken og stikki av med kosten til kostebrettet. Snill er hun, hehe.

Noen av tanteungene mine har vært på besøk her i dag og eldste jenta har vært her å kosa med Thea og leket litt med henne. De er skikkelige kompiser 🙂

Ellers har det ikke hendt så mye i helgen, men det tar vi nok igjen i uka kjenner jeg hverdags familielivet rett. Dipzi og jeg skal på siste kurskveld i morgen. Litt vemodig, men det kommer jo fler kurs da 🙂 Er så hyggelig gjeng på kurset så det er synd ikke alle skal bli med videre men sånn er det jo. Onsdag skal vi til Anneli i Sverige å hilse på. Jeg gleder meg! Skal bli morro å se hvordan søskene har vokst. Jeg kommer jo med en litt mer ullen hund da, men jeg skal få en liten opplæring av Anneli i klipp når vi først er der. Neste uke begynner Thea på kurs. Skal bli artig å se hva hun synes om det 🙂

En skikkelig søppel hund 🙂

Jeg kastet ting, Thea fant de frem igjen...

Sofakos

Leke er gøy!

På en kald høstkveld er det best å dra teppet godt rundt seg hehe 🙂

Fredagskos med ferske reker, kreps og et glass Asti... Nam nam

Thea koser seg i solen med noe å tygge på før helgen

Stooooor koser seg faktisk 😀

Blogg kalender

oktober 2010
M T O T F L S
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

Klikk for å abonnere på denne bloggen. Du vil få en mail når det legges inn nye innlegg.

Bli med 1 annen følger

Din Beste Venn

En fantastisk hundeskole. Jeg kan anbefale disse på det varmeste. Har deltatt på fler kurs med hund og har også tatt instruktør utdannelsen min der. Thea skal også få æren av å gå kurs der. Kanskje vi sees i Ski 11 oktober? =D