You are currently browsing the daily archive for 9. september 2010.

Thea er så trygg og i full aktivitet nå at jeg tenke at nå skulle jeg jammen se om hun klarer å lære kommandoen sitt. Jeg fant litt pølse, kuttet denne i små biter og satt meg på kne foran henne. Førte godbiten ved nesa over hodet på henne og ga komandoen sitt når sitten viste seg. Repeterte dette et par ganger så satt jeg meg med gobiten i hånda. Hun sto å så på meg og jeg tenkte «Æh, jeg prøver å ser»… «Sitt!» *dunk* og rumpa smalt i bakken. Tilfeldighet? Hmmm… Vi prøver igjen «Sitt!» *dunk*. Wow, tenkte jeg dette gikk fort. Hun må jo lære seg dette mens jeg står også. Dette er jo en ny situasjon og jeg prøver å gjøre noe ekstra ved å flytter meg til stua. Thea snuser rundt på kjøkkenet og kommer byksende på tilrop. Jeg gir komandoen sitt og rumpa smeller i bakken «BRA THEA!» – godbit. Jeg gjentar dette noen ganger og så klarer jeg ikke å styre meg. Jeg MÅ prøve dette ute 🙂 Ute på jordet går en tresker å bråker og vi går ut på gårdsplassen. Jeg gir kommandoen og rumpa klasker igjen i bakken med en viftende hale bak og to dypbrune forhåpningsfulle øyne som stirrer. WOW! Her snakker vi smart valp! Generalisering er i allefall ikke noe å snakke om enda 🙂 *Super stolt*

Jeg måtte ta en stikkprøve senere og ropte på Thea som drev å lekte i stua hun kom bort å sto å stirret på meg. «Sitt!» og så var rumpa i gulvet og halen fløy som besatt bak henne 🙂

Dipzi har vært sliten i dag (mulig hun er like støl som meg, hehe). Vi har øvet litt på hjemmleksen vår som er sitt og kontakt og går så det suser. Nå er jo ikke dette noe nytt for oss da, men øve må man 🙂

Det er alltid interessant å høre hvordan folk har endt opp med akkurat rasen de har gjort. Noen har truffet blink og andre har kanskje tatt seg vann over hodet… Noe vi alle har nok har gjort en eller annen gang ved valg av rase. Man lærer ofte etterhvert å velge rase etter fornuft og ikke etter lyst, men det er jo ofte slik (Spesielt med første – og kanskje også andre hund) at matchen ikke helt er til stede. og ja, jeg snakker av egen erfaring 😉 Første gang et sted midt i mellom. Jeg må innrømme at han var nok mer eller mindre et tilfeldig valg for jeg falt for den lille gyldne golden valpen med brune øyne. Når jeg tenker etter er jeg glad det ble sånn for det var egentlig Rottweiler valp jeg ville ha, men det kunne nok blitt en miss match. Andre hundevalget ble gjort etter reserarch, men endte med et bom skudd alikevel. Kanskje en hund for oss noen år frem i tid uten barn i hus? Vi fikk beskjed om at den hunden hadde litt genetisk bagage så tross all iherdig jobb vi la i denne hunden var det lite vi kunne gjøre for å få ham på rett vei.  Hun nr tre kom hit etter at vi inngikk en kompromiss her hjemme. Gubben ville ha en stor hund og jeg en som så og var mild og søt… VOILA! En Sankt Bernhard 😉 Jeg har jo gått med en drøm om en vennlig kjempe siden jeg traff en nydelig og flott Sankt Bernard hann som het Marco sent på 80 tallet en gang, og nå fant jeg ut at om jeg noen gang skulle få oppfylt denne drømmen måtte det bli nå. Etter mye søk på nettet, mailer og telefoner endte valget på Kennel Toffe Loffe og jeg kan anbefale disse på det varmeste til de som har bestemt seg for å gå for denne rasen! Herlige folk som vet hva de driver med 🙂 

Dipzi er en herlig hund, men hun er ikke blandt de som er mest aktive og trives egentlig best på turer i skog og mark og når hun kan gå spor. Hun er ikke så interessert i agility og den slags og jeg har insett at det ikke er noen vits å prøve å få henne til å gjøre noe hun ikke har interesse for. Ingen mennesker er like og det er heller ikke hunder… heldigvis får man si. Dette bringer meg til hund nr 4…

Engelsk Cocker spaniel… Jeg var egentlig på vei til å kjøpe meg en Fransk Bulldog, men etter å ha gått fler runder med meg selv fant jeg ut at dette var nok ikke hunden for meg. Personlig synes jeg de har et morsomt utseende, men som terapihund føler jeg at det går imot de. Fantastiske hunder, men det er jo også en del helsemessige utfordringer eksteriøsmessig på denne rasen. Så jeg begynte fra bunnen av og satte meg ned med de nye kriteriene mine: Ikke stor hund, søt å se på, aktiv hund som har evnen til å «koble ut» når det trengs, vennlig, elsker å jobbe, lettlært men som kan by på litt utfordringer alikevel. Tankene begynte å vandre mot Cockeren å så var det igang med en ny runde med nettsøk, mail, telefoner og besøk. Så etter masse søk fant jeg Blancock’s kennel i Sverige 🙂 De hadde nettopp parret to hunder jeg falt for eksteriør messig og de hadde de indre kvalitetene jeg ser etter hos en hund. Jeg fikk god kontakt med oppdretter og fant ut at dette var kullet for meg. Nå var det bare å håpe på en tispe – og hun kom jo 🙂 De har ikke kull så ofte, men anbefaler disse på det varmeste også. Anneli kan sikker guide deg videre til en bra oppdretter om du tar kontakt.

Det er fort gjort å falle for en rase fordi den «er så søt» eller «ser skikkelig tøff ut» osv, men det er så viktig å la hodet få være med i valget. Hva skal du bruke hunden til? Hvor mye plass har du? Har du tid og ork til å stelle en pels? Hvor stor bil har du? Det er mange spørsmål som skal besvares. De fleste av disse tar hundebøker opp, men jeg synes mange av de har glemt å spørre leserne om en meget viktig ting… Hvordan ser fremtiden din ut? Livet man lever nå er ikke nødvendigvis det samme om 2-5-10 år fra nå. Er man litt opp i årene burde man kanskje tenke «Jo, jeg har hatt stor hund hele livet, men jeg begynner jo å bli eldre. Orker jeg å aktivisere en Schæfer eller Rottweiler fremover?» eller om man er ung og kanskje skal starte en familie i fremtiden… Hvordan blir familielivet med den og den rasen? Babyer krever jo sitt, hvordan skal du aktivisere Border Collien nok? «Vil jeg ha overskudd og ork til en slik rase med en baby i hus?»

Jeg er overbevist om at hvis folk hadde tenkt litt lengre fremover hadde det heller ikke vært så mange hunder som hadde omplassert eller det som værre er… avlivet. Det er heller ingen skam å spørre en fagperson om hjelp. Det har jeg selv gjort ved valget av Cockeren (veterinær, oppdrettere, hundespesialister). Kanskje får man ikke svaret man håper på, men man må se på det sånn at man kanskje sparer seg for et ulykkelig hundehold i fremtiden. Det ble et langt innlegg dette, men det jeg ønsket å få frem var: Se på fler raser. Besøk oppdrettere, utstillinger, hundetreff m.m. Les deg opp på rasen. Spør eiere av rasen – og be om å få høre ALT! Ikke bare det rosenrøde og flotte, men også det de ikke er fornøyd med med rasen sin. Hvordan er livet ditt nå? I fremtiden? Bosted? Når du så mener du har funnet den perfekte rasen for deg… Ja, så vent en stund og gå over kravene og rasen på nytt før du tar det endelige valget!

Jeg synes denne boken er et godt hjelpemiddel å starte med i valg av rase:

Välj rett hund av Charlotte Swanstein

Det skal ikke være lett å velge hund 🙂 Masse lykke til i valget!

Blogg kalender

september 2010
M T O T F L S
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
27282930  

Klikk for å abonnere på denne bloggen. Du vil få en mail når det legges inn nye innlegg.

Bli med 1 annen følger

Din Beste Venn

En fantastisk hundeskole. Jeg kan anbefale disse på det varmeste. Har deltatt på fler kurs med hund og har også tatt instruktør utdannelsen min der. Thea skal også få æren av å gå kurs der. Kanskje vi sees i Ski 11 oktober? =D